Hun er det norske folks matmor

Fisk er den råvaren som står mitt hjerte nærmest, sier Ingrid Espelid Hovig. (Foto: Morten Holt)

Det er ingen over. Og ingen ved siden.

Ingrid Espelid Hovig er den som har lært de fleste av oss å lage mat. Hun er – uten tvil – den personen i norgeshistorien som har hatt størst betydning for Norges befolkning når det gjelder kosthold og mat her til lands

I nesten 40 år lærte hun norske TV-seere å lage sunn mat på enkelt og godt vis. De fleste av årene var hun helt alene som kokk på fjernsynsskjermen. Det var ingen konkurrerende TV-kanaler eller andre profilerte fjernsynskokker.

Men i 1996 var en æra over. Da ledet hun den siste utgaven av Fjernsynskjøkkenet. Men den usedvanlig spreke 85-åringen er fortsatt aktiv, og ga før jul ut sin 22. kokebok.

”Jeg har spesielt sansen for Wenche (Andersen) på TV2”

I dag er det en helt annen TV-verden. Enkelte stasjoner sender matprogrammer nær sagt hele døgnet rundt. Det har Ingrid sine meninger om.

– Jeg får ikke tid til å se på så veldig mye av det, men noe av det jeg har sett, virker veldig overfladisk. Men for all, del, det er mange gode matprogrammer og kokker på skjermen. Jeg har spesielt sansen for Wenche (Andersen, red.anm.) på TV2. Bare å synd at hun ikke får en bedre sendetid. Hun er fantastisk dyktig, og skulle hatt et program på kveldstid, slik at flere hadde hatt muligheten til å se det, sier Ingrid.

Hun mener også at Jamie Olivers programmer er av positiv betydning.

– Han inspirerer unge til å lage mat, sier hun.

”Min mor var veldig flink på kjøkkenet, og jeg var tidlig med for å lære”

- Hvorfor denne glødende interessen?

– Interessen har vært der helt siden jeg var liten jente. Min mor var veldig flink på kjøkkenet, og jeg var tidlig med for å lære. Hun hadde lært mye om kosthold i sin oppvekst, på en gård i Hardanger. Der var jeg i hver eneste sommerferie, og fikk god kjennskap til gardshusholdet. Jeg bestemte meg tidlig for å gå husmorskolen (Hordaland fylkeshusmorskole utenfor Bergen), og dermed var hjulet i gang, forteller Ingrid.

Hun tok artium i 1947, og bestemte seg for å bli husstellærer. Som en av få klarte hun i tredje forsøk å komme inn på Statens Lærerinneskole i husstell på Stabekk, den eneste skolen som da utdannet husstellærere.

Ingrid Espelid Hovig (85) hilser på kokkelærlingen Nina Emilie Eggesbø på Thon Hotel Bristol. (Foto: Morten Holt)

– Elevene ble tatt opp fylkesvis, og var det mange søkere fra et fylke, ble det stundom flere år å vente for å få plass. Men en drøm gikk i oppfyllelse. Jeg gikk fornøyd ut av den skolen julen 1950, og arbeidet etter det en kort periode som bakerlærerinne på private Risby husmorskole, forteller hun.

Høsten 1952 begynte hun å arbeide på husmorskolen i Sandvika, og etter hvert ble hun ansatt i Opplysningsutvalget for Fisk, og det var denne jobben som skulle føre henne inn i alle nordmenns mathjerter. Allerede i et av de første prøveårene for fjernsynet i NRK, i 1956, fikk hun en telefon fra fjernsynskanalen som ønsket en matdemonstrasjon på TV.

I 1964 ble hun programsekretær for kosthold, ernæring og forbrukerstoff for kanalen. Seks år senere, i 1970 fikk programmet tittelen Fjernsynskjøkkenet.

”Det var langt fra noen enkel oppgave å få nordmenn til å spise fisk på 50- og 60-tallet”

Ingrid Espelid Hovig satt i hedersjuryen under Bocuse d`Or Europe i Stavanger sommeren 2008. (Foto: Morten Holt)

– Jeg arbeidet åtte og et halvt år i opplysningsutvalget, og det var en svært lærerik tid. Samtidig jeg ble kjent med landet. Vi reiste rundt med en buss med et innredet kjøkken, og hadde matdemonstrasjoner over hele Sør-Norge. Vi ønsket at det norske folk skulle ta i bruk mer fisk til middag, spesielt av helsemessige grunner.

– Men det var langt fra noen enkel oppgave å få nordmenn til å spise fisk på 50- og 60-tallet, forteller Espelid Hovig, som samtidig avslører at det nok er fisk som er den råvaren som har stått henne aller nærmest gjennom alle år.

”Jeg passer på å holde meg i bevegelse. Jeg bor i fjerde etasje – uten heis”

Kanskje naturlig i og med at hun er oppvokst ved havet, på Askøy utenfor Bergen. Men selv om askøydialekten fortsatt er svært så fremtredende, er hun etter hvert blitt en Oslo-jente.

Nå har hun bodd i hovedstadsområdet i over 60 år.

– Du holder deg i meget bra form?

– Jeg har vært opptatt av mat og kosthold hele mitt liv, svarer Ingrid. Hun har vært særdeles opptatt av sunne matvaner og ernæring. Du så aldri brusflaska full av sukker eller den usunne hamburgeren på kjøkkenbenken i fjernsynsstudioet. Men grønt var det nok av. De fleste som så Ingrids programmer la merke til persilledusken. Den var ofte med.

– Mitt forhold til kosthold har nok hatt betydning for at helsa fortsatt er god. Jeg har aldri jukset med kostholdet, sier hun smilende. – Og så passer jeg på å holde meg i bevegelse. Jeg bor i fjerde etasje – uten heis. Og går til byen hver gang jeg har anledning, sier den spreke 85-åringen.

– Dessuten får jeg trimmet hodet i og med at Gyldendal gir meg muligheten til fortsatt å skrive bøker.

”For enslige og eldre er Fjordland et veldig bra alternativ. Det hjelper mange til å få et varmt næringsrikt måltid. Men potetene er altfor dårlige”

Ingrid Espelid Hovig (85) ga før jul ut sin 22. kokebok, Ingrid ber til julefest. (Foto: Morten Holt)

Hun ga ut sin første kokebok allerede i 1967. Før jul ga hun ut sin 22. bok, Julefest med Ingrid, og hun har dessuten vært konsulent og medhjelper på over 30 andre kokebokprosjekter. I de aller fleste av dem er kosthold et viktig tema, et tema som hun har ivret for i alle år.

– Hva mener du da om alle ferdigmatproduktene som har kommet de siste årene. Duger de? Ta Fjordland for eksempel.

– For enslige og eldre er Fjordland en veldig fin løsning. Det hjelper mange til å få et varmt næringsrikt måltid. Men potetene er altfor dårlige. Jeg håper produsenten får gjort noe med det. Men har folk tid til å lage seg en middag med råvarer, er det selvfølgelig den aller beste løsningen, svarer Ingrid.

Les hele portrettet med Ingrid Espelid Hovig i Horeca nummer 1 2010

Bli abonnent på Horeca nå