Vinnerne av Matprisen 2024

Matprisen, som ble etablert i 2014, løfter fram og hedrer bønder, kokker og mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider.

Mandag kveld ble vinnerne av Matprisen 2024 hedret på Sentralen i Oslo.

– Utrette noe positivt på vegne av oss alle

– I dyrtid blir man lett seg selv nærmest, men de negative konsekvensene av et matsystem med mye matsvinn, lange forsyningslinjer og lite hensyn til dyr og jordeliv venter ikke på bedre tider. Det må være en helhet i hvordan vi forvalter ressursgrunnlaget vårt og det vi spiser. Livet i jorda er grunnlaget for livet på jorda. Vi vil løfte dem som evner å ha flere tanker i hodet samtidig, som vil utrette noe positivt på vegne av oss alle, kommenterte juryleder Trond I. Qvale.

Under finner du de forskjellige vinnerne med jurybegrunnelser:

Matprisen: Hanen

Juryens begrunnelse: 

«Veien fra de som lager til de som spiser maten kan være så uendelig lang. Årets vinner er en av dem som knytter det hele sammen. Ved å skape stolthet og engasjement rundt lokale håndverkspraksiser, den stedegne maten og drikken, og kultur- og naturlandskapet rundt oss, gjør vinneren oss alle mer klar over hva vi faktisk har. Vi i Norge er stolte av anerkjennelsen vi nå får for både oster og sider, men den som sto opp først og proklamerte det for verden er Hanen, næringsorganisasjonen som fremmer gardsmat og bygdeturisme. I over 25 år har denne organisasjonen løftet mange små familiebedrifter og vist fram at Norge er et land som faktisk er rik på lokal matproduksjon som er særegen og verdt å oppsøke. Matprisen går i år til en aktør som selv deler ut priser, som selv løfter andre foran seg, og gjennom det gjør oss alle mer klar over hva vi har og hva vi bør ta vare på. Årets vinner har all grunn til å være kry».

Årets kjøkken: Kvitnes gård

Juryens begrunnelse: 

«I en restaurant kan du studere en meny og la appetitten få velge. Årets vinner ber deg ikke bare å velge mat, men å reflektere over hvor maten kommer fra. Kvitnes gård er bygd av tipptippoldefaren til Halvar Ellingsen, som driver gården og restauranten. På vei mot økologisk sertifisering og med et stadig mål om å utvikle seg videre, serveres en fullstendig nordnorsk meny, ned til den minste ingrediens. Gjennom måltidet formidles hvordan den totale driften gjøres på gårdens, ansattes og naturens premisser. Sesongens råvarer får skinne hos en aktør som forstår verdien av sine omgivelser, både naturen rundt dem og menneskene som bor der. Vi blir klokere og fylt med ydmykhet over alt som åkeren og havdypet kan gi takket være vinnerens insistering på at maten skal tilhøre de små, lokale kretsløpene».

Årets storkjøkken: Kreativ Catering

Juryens begrunnelse:

«Livet er for kort for tørre snitter. Kreativ Catering har i navn og virke vist at maten man bestiller til møter og fest slett ikke behøver å være trist og etter strenge, foreskrevne regler for komposisjon i råvare og sammensetning. Med utgangspunkt i ferske råvarer, enten de kommer fra skog eller fjære, er maten god og fantasifull. Oppfinnsom er også firmaet når de finner måter å både øke andelen norske og økologiske råvarer og redusere matsvinnet fra dem. Ved å velge porselen over engangsasjetter, beskyttet av strimlet restepapp, illustrerer de at idérikt og bærekraftig hører sammen. «Det er ingen kunst å komme på noe nytt, men det er verre å komme på det av seg selv.» Slik kan man tenke, men slik tenker nok ikke årets vinner».

Årets råvareprodusent: Huseby gård

Juryens begrunnelse: 

«Når kostrådene ber oss spise grønt, matministeren ber oss spise lokalt, og forskerne ber oss spise miljøvennlig mat, kan vi være takknemlige for at vi har produsenter som Huseby gård. Huseby vet at det er den økologiske bærekraften som danner grunnlaget for de andre to bærekraftpilarene. I den økologiske grønnsaksproduksjonen deres jobber de med jordens biologi for å skape et levende jordsmonn for fremtidige generasjoner, og hvor de blant annet inviterer inn bygdas skole til egen skolehage for å forstå sammenhengene og å lære respekt for maten. Årets vinner er en av dem som lager de råvarene vi trenger på den måten vi trenger».

– Vi som bønder møter et stort ansvar og har en viktig oppgave i å forvalte oppgaver inn i framtiden», sa Katrine Huseby fra Huseby gård.

Årets produsent: Grindal Ysteri

Juryens begrunnelse: 

«Årets vinner produserer oster på rå melk hvor et vilt og levende utvalg av naturlige mikroorganismer gir en unik smak. Men Grindal Ysteri gir oss også smaken av en produksjon som tar hensyn til dyra, til livet rundt gården, smaken av verdivalg. Dyrene deres beiter på setra og tar vare på de siste spor av et gammelt kulturlandskap på fjellet. De prioriterer tid på fjøsstell, utgardsgjerding og kulturlandskapspleie. Ysteriet samarbeider, støtter og løfter felleskapet, spesielt gjennom mange år i Norsk Gardsost. Søstrene Turid og Ragnhild Nordbø har i ti år drevet ysteriet i Rennebu, hvor melk fra egne kyr og geiter blir til håndlagde oster av svært høy kvalitet. Her har de funnet en måte å la kulturlandskap og natur gå i ett, og hvor håndverk og hensyn til både dyr og naturen de er i, utgjør en del av ostenes egen terroir».

Årets formidler: Norges Bygdekvinnelag

Juryens begrunnelse: 

«Det er mye som tar vår oppmerksomhet, og vi trenger dem som ber oss orientere oss mot det som er viktig. Mat er både et uendelig og samtidig presserende tema. Vi må ta matvalg både for våre kropper og for muligheten til å kunne mette kroppene i fremtiden også. Gjennom kursvirksomhet og råvareaksjoner løfter Norges bygdekvinnelag norske råvarer, tradisjonshåndverk og matkultur. Enten de ber oss spise mer bygg og norske grønnsaker, bruke hele dyret eller argumenterer for gratis skolemat, artikulerer den frivillige organisasjonen innsikt og kunnskap som folk, både i by og bygd, trenger for å bidra til å redusere matsvinn, styrke selvforsyningen, bedre folkehelsen, og skape et bærekraftig matsystem. Årets vinner ser bakover, fremover, og inn i tiden vi lever i. Bygg og fattigmann går hand i hand i et formidlingsarbeid som lærer oss å bruke mer av vårt eldste kornslag, å spise opp maten vår eller å gi skolebarn helsefremmende og bærekraftig mat».

Årets salgskanal: Eide Handel

Juryens begrunnelse: 

«Alt kan ikke kjøpes for penger, men heldigvis kan man kjøpe noe av det beste vi har hos årets vinner. En handel hos familien Eide på Kvaløya utenfor Tromsø er et butikkbesøk utenom det vanlige. Fra havet, fra vidda, fra jordet og fra fjøset og inn i storstua til årets vinner kommer råvarer som foredles og forvandles til noe verdt å valfarte til. Selv om butikken har alt man trenger fra et supermarked, har de også eget kjøkken og produksjonslokale, fiskemottak, bakeri og kafé, catering og mer. Ved å drive så bredt, skaper det egen sirkulærøkonomi. Det betyr mindre matsvinn, mer kortreist mat og mer vekt på kvalitet. Enten det er lokale råvarer fra sjø og land eller egenproduserte produkter, du finner det hos Eide Handel. Å ha særegne kvaliteter og å tilby det unike, viser mulighetene til et annet matsystem med lokale verdikjeder».

Debioprisen: Fire biodynamiske gårder – Alm Østre, Bergsmyrene, Fokhol og Ommang Søndre

Juryens begrunnelse:

«Å være et selvstendig kretsløp er på mange måter et ideal for en økologisk gårdsdrift og få får det til slik de biodynamiske gårdene Alm Østre, Bergsmyrene, Fokhol og Ommang Søndre. De fire gårdene på Østlandet har ulike produksjoner, men felles er en omsorg for både plantene og dyrene de har, og et mål om å være selvforsynte, enten det er fôr til dyrene eller kompost og gjødsel til plantene. Sammen viser de at en bærekraftig drift på egne ressurser er mulig. Gjennom årenes løp har de vært både råvareleverandører, foredlere, undervisningsarenaer og kulturelle møteplasser, alt sammen med utgangspunkt i det stedegne og med en imponerende utnyttelse av ressursgrunnlaget».

Årets utfordring: Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Juryens begrunnelse:

«I kveld feirer vi bærekraftige norskproduserte måltider i året som har gått. Måten vi produserer maten vår på er en forutsetning for å møte miljø- og klimautfordringene i vår tid – slik at vi også blir mette i morgen og alle dagene som kommer. Matberedskap og miljøhensyn er to sider av samme sak.

Fra det fiskes, melkes, sankes, høstes og på annet vis frembringes mat og drikke fra naturen og våre kulturlandskaper til det når en tallerken, til middag hjemme, på en skolekantine eller et sykehjem, er reisen lang. Mange aktører har en rolle å spille i denne reisen maten vår gjør. De færreste kan dyrke poteter, trekke dem opp av jorda, kanskje vaske dem, sortere og pakke dem, lagre dem, skaffe kunder og kjøre dem ut til dem som til slutt skal spise dem. Vi trenger leddene i verdikjede og vi trenger at de fungerer godt.

I verdikjedene for økologisk mat og drikke opplever vi at det finnes flere propper, som fører til usikker markedsadgang for økoprodusenter, mindre vareutvalg for forbruker – og dårligere matberedskap for oss alle.

Kunden har alltid rett – sies det. Men det forutsetter at kunden har tilstrekkelig informasjon tilgjengelig før hen tar sitt valg. Kundene er ikke like. Vi har ulike preferanser. Ost er ikke bare ost – har vi alle lært nå. Vi legger opp løypa forskjellig gjennom butikkene. Noen har en plan – andre ikke. Noen bruker vogn, andre glemmer kurv. Noen har handlelister, andre ikke. Men så er det noen aktører som har ekstra lange handlelister og kjøper veldig mye mat og drikke på vegne av eller til mange, oss alle sammen faktisk, og da gjerne med forpliktelse til å handle miljøvennlig, gjennom grønne innkjøp eller bærekraftige anskaffelser

Juryen ønsker med dette å utfordre den aktør som vi mener har en fantastisk mulighet til å sørge for at flere mennesker i alle livsfaser og samfunnslag, får spise bærekraftige måltider. Vårt håp og ønske er at utfordringen vil inspirere t til å gjøre det enklere å velge lokalt, økologisk, sesongbasert og råvarebasert i offentlige innkjøp».

KokkeKarlas stipend: Benedicte Jørgensen

Under prisutdelingen ble også KokkeKarlas stipend delt ut til Benedicte Jørgensen. Hun ønsket seg en faglig fordypning i blant annet fisk som råvare, og søkte om et stipend til å reise til Japan. Juryen mente «gamlelandet vil ha glede av kompetansen mottakeren vil tilegne seg på denne reisen» og gratulerte henne med stipendet.

Juryens begrunnelse: 

«Fra Bergen til København og Paris og tilbake igjen. Årets mottaker av KokkeKarlas stipend har reist ut i verden for å lære, reist hjem for å foredle håndverket, og vil nå ut igjen. Hun har tidlig valgt seg bærekraftige spisesteder som sin arbeidsplass, og har lært seg kokkeyrket hos «fine dining»-restauranter i utlandet. Etter noen år reiste hun heimatt og har jobbet på Hoggorm, Lysverket og Hardanger Fjord Lodge. Her har hun fortsatt sin utvikling som kokk og raffinert sine ferdigheter.

Selv sier hun at hun i stadig større grad drives mot rene råvarer, og har søkt om et stipend til å ytterligere fordype seg i nettopp dette. Målet er å reise til Japan for å lære mer om fisk, teknikken ikijime og fermentering. Juryen tror gamlelandet vil ha glede av kompetansen mottakeren vil tilegne seg på denne reisen.

Benedicte Jørgensen er årets mottaker av KokkeKarlas stipend».

Serverte i Matprisen

Sentralt i prisutdelingen sto et måltid kuratert av en håndfull engasjerte kokker rundt temaet å ta vare på.

Bak måltidet sto Aleksander Vartdal og Johan Laursen fra Thon Hotels, Tom Victor Gausdal og Natalja Pogost fra Hitchhiker, Máret Rávdná Buljo (reineier og ekspert på tradisjonell samisk mat), Kia Vulgaris (bybonde og ansvarlig for matserveringen på Øyafestivalen), og Ann Kristin Møsth Wang og Leif Magne Grastveit fra Matvalget, som jobber med bærekraftig og økologisk mat i offentlige og private storkjøkken.

Du kan lese mer på Matprisen.no

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca