Daglig leder og hovmester Dagfinn Galdal foran hovedbygningen på Boen gård. (Foto: Morten Holt)

En hemmelig perle på Sørlandet

Like nord for Kristiansand finner du ærverdige Boen gård, en gård med royal historie helt tilbake til 1400-tallet.

Publisert
Boen gård. (Foto: Morten Holt)

– Gården er nevnt i Oddernespapirene allerede i 1490, og under Kong Christian II i 1520 begynte gården å ta form, forteller hovmester, sommelier og daglig leder Dagfinn Galdal, som helst kaller seg «maitre’d» for Boen gård.

Staselig royal gård

Han viser oss rundt på den staselige gården, som var krongods under kong Christian II i 1520. Siste royale eier var dronning Sophie Amalie av Danmark og Norge.

Samtidig har gården vært tilholdssted for lensherrer, laksefiskere og -lorder i 500 år. Også i dag er laksefiskere en viktig målgruppe for Boen gård.

Dagfinn Galdal er hovmester, sommelier og daglig leder for Boen gård. (Foto: Morten Holt)

Hovedhuset, som står på eiendommen i dag, ble oppført i 1813, og ble fredet i 1923. Familien Hegermann eide gården i fire generasjoner, fra 1815 til 1939. Det var i denne perioden gården ble utviklet til en norsk praktgård. I 1939 kjøpte skipsmegleren og trelasthandleren Johan G. Olsen eiendommen (mannen bak Boen-parketten, red anm.), og dagens eiere er hans etterkommere.

Åpnet i 2012

Frem til 2012 var Boen stengt for allmenheten, men etter omfattende renovering ble det da åpnet for arrangementer. Gården fungerte en stund som selskapslokale for Restaurant Måltid i Kristiansand.

Fra 2016 har stedet fungert som overnattingssted og restaurant, og er et populært sted for selskaper, som blant annet bryllup.

I disse bygningene blir det 28 nye sengeplasser fra sommeren 2020. (Foto: Morten Holt)

– Vi har bygd et nytt restaurantkjøkken, og interiøret er satt tilbake i opprinnelig stand. Tidsriktige møbler og kunst setter en særegen ramme rundt private selskaper og bedriftsarrangementer, forteller Galdal.

Det omfattende parkanlegget er også oppgradert, og sauene på eiendommen sørger for å holde kulturlandskapet rundt eiendommen og langs elva nede

28 flere sengeplasser neste år

Det er bygd to leiligheter med totalt fire soverom i fløyene av hovedhuset, og nå skal det bygges flere leiligheter i de gamle byggene ned mot elva.

Klart for selskap på Boen gård. (Foto: Morten Holt)

1. juni 2020 skal 14 nye doble rom stå ferdig, åtte rom i det gamle kornmagasinet og seks rom i «lakselodgen» i den gamle treskelåven.

– Det gir oss helt nye muligheter. Fra å ha åtte sengeplasser, får vi 36 fra neste sommer. Med de åtte sengene vi har hatt blir det mest lokalmarkedet som bruker oss til store anledninger, men med 36 sengeplasser blir vi mye mer attraktive for internasjonale gjester – som flyr til Kjevik, knappe 10 minutters kjøring fra Boen, sier Galdal.

De nye rommene ligger også svært nær elva, og villaksfiskerne i perioden 1. juni til 31. august blir også en viktig målgruppe.

Gjenskaper menyen til Kong Oscar II

Som nevnt, kongelige har frekventert Boen Gård med jevne mellomrom, og i 1891 besøkte Kong Oscar II gården.

– Det ble servert en meny med tilhørende viner, som fremviste det ypperste av datidens mat og vin. Anført av kjøkkensjef Tomasz Rochon tilbyr vi nå denne historiske og omfattende menyen i moderne utgave, forteller hovmesteren. Prisen: Ca. 7500 kroner.

Dagfinn Galdal i vinkjelleren som er under oppbygning på Boen gård. (Foto: Morten Holt)

Kjøkken med lokal tilnærming

På Boen gård jobbes det kun med de beste råvarene, som gjerne er hentet rett utenfor kjøkkendøra.

Lammet har gresset rett nedi skråningene ned mot Tovdalselva, der laksen som serveres er fisket. Like utenfor huset er det en stor kjøkkenhage, og honningen kommer fra de fire bikubene like ved. På den store gården er det mange epletrær, og Boen har selvfølgelig sin egen eplemost og eplesider. Også saften som serveres er laget på gården. Kylling er faset ut til fordel for kanin.

– Maten som serveres kan betegnes som «norsk» - med det franske i bunnen med lokale råvarer. Restaurant Måltid, som er utgangspunktet i Boen gård, er nå tydeligere og mer lokal enn tidligere, forklarer Galdal.

Tomasz Rochon styrer kjøkkenet på Boen gård. (Foto: Morten Holt)

– Alt det du finner på en tallerken er råvarer som har en «snitt-tid» på 90 minutter fra Boden Gård. Det meste kommer enten fra gården eller fra produsenter i nærheten, forklarer Galdal, som selv er lokal. Han er fra Kristiansand, men bosatt i Vennesla. Han kom til Boen fra Kragerø Resort.

Dyrke faget

– Vi må styrke serveringsfaget i Norge! skyter Galdal inn.

Han synes norske hoteller og restauranter burde være mer interessert i å utvikle egne servitører og kokker.

– Vi kan ikke bare ha tallerkenbærere, men folk som kan faget sitt! Kelneren er et uunnværlig bindeledd mellom kjøkkenet og den kvalitetsbevisste gjest. Det er kelnerens rolle å formidle kokkens visjoner til gjestene. Og like viktig er det med høyt servicenivå. Det er akkurat slik kvalitetsturisme vi ønsker å by på.

Derfor satses det også på lærlinger på Boen. Selv om det bare er seks-sju heltidsansatte på gården, er det både en kokke- og servitørlærling på stedet. Alle kokker og servitører, som er fulltidsansatt, er selvfølgelig faglærte.

Utvikler kokker

Flere kjente kokker har vært innom Boen gård. Før Tomasz Rochon tok over styringen på kjøkkenet, var det Charles Tjessem som var kjøkkensjef.

Kjøkkensjefene på Lindesnes Havhotell, Rosfjord Strandhotel og den nye spektakulære undervannsrestauranten Under (Nicolai Ellitsgaard) har alle bakgrunn fra Boen gård.

Les mye mer om Boen gård i magasinet Horeca (nummer 5 2019, som hadde utgivelse midt i september)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS