Plaza1
Plaza1

49 nasjonaliteter på Plaza

Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo rager høyt med sine 37 etasjer. Stort mangfold i etnisk bakgrunn, religion, språk og arbeidserfaring gjør det til en arbeidsplass med stor takhøyde på mange måter.

Publisert

Sony Illescas fra Filippinene har jobbet ved hotellet siden åpningen i 1990. – Jeg hadde ikke blitt her så lenge hvis jeg ikke likte meg godt, sier han og ler. Nouwros Majid fra Nord Irak smiler tilbake. (Foto: Karine H. Henriksen)

Tall fra Nav Eures viser at stadig flere bedrifter bruker utenlandsk arbeidskraft. Innen hotell- og restaurantbransjen svarer hele 67 prosent at de har brukt utenlandsk arbeidskraft det siste året, skriver magasinet Horeca i den siste utgaven før jul.

Bli abonnent på magasinutgaven av Horeca her

En tredjedel av arbeidsstokken

"

Administrerende direktør på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo, Tarje Hellebust. (Foto: Morten Holt)

Ved Radisson Blu Plaza Hotell i Oslo er nesten en tredjedel av arbeidsstokken fra andre land. Slik har det vært siden hotellet ble åpnet i 1990.

Her snakker ikke ledelsen om hvordan de skal tilrettelegge eller hva de må gjøre for å integrere nye ansatte. Grunnfundamentet er service, respekt, toleranse og forståelse – både overfor gjestene og sine kolleger.

I korridorene svirrer det på svensk, spansk, filippinsk, fransk, engelsk og norsk. Av 350 hotellmedarbeiderne har rundt 100 ansatte utenlandsk bakgrunn.

Respekt er grunnleggende

For at alle ansatte skal føle seg som en del av hotellfamilien har de en enkel filosofi. Hotelldirektør Tarje Hellebust er krystallklar;

– Alle må vise respekt for hverandre, uavhengig om du er fra Nairobi, Tokyo, Oslo eller Portugal. Lederne våre skal gå foran som et godt eksempel. Vi har nulltoleranse for manglende respekt, det innebærer at vi hilser høflig på alle ansatte vi møter i gangene. Og alle er like viktige! Den som ikke jobber med gjestene direkte, støtter en funksjon til en som har en gjest foran seg, forklarer Tarje Hellebust.

Det mest grunnleggende i integreringsarbeidet er å skape en “vi-følelse” hos samtlige ansatte.

– Spesielt viktig blir det når så mange ulike nasjonaliteter skal ro i samme båt, i samme retning, sier Hellebust.

– Vi har ingen bestemte tiltak som går direkte på integrering. Det viktigste vi gjør er å sørge for at våre ansatte behandler alle med respekt, enten du er stuepike fra Filipinene eller en forretningsmann, sier direktøren.

Visjonen er “Yes I Can”. Det handler om god service, høflighet, forståelse og toleranse.

– For å få jobb her må du ha denne holdningen i ryggmargen, sier Hellebust.

Tøffe utfordringer

– Jeg tror vi får større forståelse for hverandre. Når noen faster opp til en måned vet vi at de vil bli sliten, da må vi andre trå til litt ekstra. Neste gang kan det gjelde deg, sier portugisiske Dilcia Valenzuela, som her jobber sammen med svenske Camilla Jansson i lobbybaren. (Foto: Karine H. Henriksen)

Det store mangfoldet betyr også ulikheter innen religion, holdninger, politisk ståsted og erfaringsbakgrunn.

Hovedtillitsvalgt Dilcia er opprinnelig fra Madeira i Portugal. Kjærligheten førte henne til Norge for 23 år siden. Etter 20 år ved hotellet er hun blitt en norskportugiser.

– De største problemene for de som kommer til Norge er nok det kalde klimaet og mørket om vinteren. Så har vi nok en del misforståelser i språket. På en arbeidsplass kan det gi grobunn for konflikter, men da er det viktig at vi går tidlig inn og forsøker å løse disse raskt, sier hun.

Som ansattes representant i styret og med fast plass i AMU, kjenner hun godt til hotellets utfordringer.

– I det det oppstår konflikter internt i en gruppe med samme nasjonalitet, eller folkegruppe kan det være tøft, sier hun.

Direktøren forteller om en alvorlig episode for noen år siden.

Da hadde vi en konflikt med Tamiler mot Tigrene. Det var så alvorlig at ansatte ble forfulgt etter arbeidstid. Det endte med et kraftig oppgjør ved hotellet, der vi anmeldte forholdet til politiet. Sett i etterkant var nok dette lurt fordi vi la listen for hva vi overhode ikke tolererer. Etter det har vi ikke hatt slike ting ved hotellet, sier Hellebust.

De årlige klimaanalysene ved hotellet gir ledelsen en god pekepinn på hvordan arbeidsmiljøet til enhver tid er i de ulike avdelingene.

Kokkelærling Alhagie Sallah Jacobsen (22) er andre generasjons innvandrer og snakker både norsk og gambisk. Som lærling har han møtt Max Drammeh som har vært i Norge i to år. Begge snakker den gambiske dialekten wolof. (Foto: Karine H. Henriksen)

– De ansatte svarer anonymt og vi aksepterer ikke trakassering eller diskriminering. Det kan være vanskelig å oppdage, men disse undersøkelsene hjelper oss i dette arbeidet, forklarer Hellebust.

Flere ideer

Direktøren mener de gjennom et så stort mangfold på arbeidsplassen har et godt og mer dynamisk arbeidsmiljø enn de som ikke har flere kulturer representert i sin stab.

– Jeg tror vi får flere ideer og har bedre synergier nettopp fordi folk er så ulike. Det blir ikke fullt så spennende med bare nordmenn, konstaterer han.

Kjøkkensjefen Britt Strand sier at de fleste nyansatte virker ivrig etter å lære seg norsk. De forstår at de går glipp av mye når de ikke kan kommunisere. (Foto: Karine H. Henriksen)

– Det viktigste her er at folk føler seg hørt og sett, selv om vi kanskje ikke bruker alle ideer.

Hellebust forklarer hvordan de også får innblikk i andre lands mattradisjoner ved at ansatte bidrar med spesialiteter fra sitt eget hjemland i de ansattes kantine.

Den største fordelen med et stort mangfold er at det gir et internasjonalt miljø som speiler samfunnsutviklingen rundt oss.

– Selv om språk kan by på utfordringer har det også sine fordeler. For gjesten betyr det at hvis de ikke kan engelsk, så finner vi alltid noen som kan kinesisk, russisk, brasiliansk eller portugisisk. Vi ser en økende tendens med gjester fra fjernere strøk, og da er det positivt at vi kan kommunisere med disse.

Religion

Holdningen ved hotellet er at når folk først er kommet til Norge for å jobbe, så må de innrette seg og lære seg norske arbeidsmetoder.

– Vi tar ikke individuelle hensyn her. Da ville det blitt et rent kaos.

Personalmaten er imidlertid ikke fast hver dag.

– I forhold til om man er muslimsk eller ikke-muslimsk så tar vi høyde for det i kantina. Vi kan ikke si at i dag er det svinekoteletter til personalmat, det går ikke for da har vi ikke noe tilbud til de som er muslimsk.

Late skandinaver

Mytene om hissige italienere og forsiktige japanere blir raskt avfeid.

Fumio Yamazaki (61) fra Japan har jobbet ved Plaza siden 1990. I dag har han ansvar for avdeling for kjøtt og fisk. (Foto: Karine H. Henriksen)

Det er klart de ulike nasjonene har sine særtrekk. Selv om folk kommer fra en annen kultur er vår erfaring at de aller fleste er raske til å ta til seg vår norske måte å oppføre oss på, og vår form for kommunikasjon.

På spørsmål om arbeidsmoralen er høyere blant nordmenn kommer svaret kontant.

– Nei, vi har ikke mange skandinavere som søker disse jobbene. Det er også grunnen til at vi har flest ikke-norske blant stuepikene våre, som gjør en enormt viktig jobb hos oss. Det er nok en alvorlig utfordring i fremtiden for mange bransjer. Vi ser også denne tendensen på kokkefronten, dessverre, sier Hellebust.

Høy temperatur

På kjøkkenet er tempoet skyhøyt når varmretten skal ut til over 200 gjester. Kjøkkensjef Britt Strand virker alt annet enn skuddredd. I en alder av 29 år er hun blitt kjøkkensjef ved Norges største hotell. Selv har hun gått i lære hos en sveitsisk kjøkkensjef, som hun beskriver som en fantastisk leder som virkelig hadde evnen til å se potensialet i folk. Det har formet henne som leder.

- Det har alltid vært folk fra hele verden her så er det ikke noe vi tenker på i hverdagen, sier Ingunn Løberg og Mikkel Gimnæs som begge er lærlinger på andre året. Soussjefen Johnny Wu er enig. (Foto: Karine H. Henriksen)

Med tunge løft, varme gryter, mange kokker og rykende varm mat som skal ut på minuttet til flere hundre gjester, må du tåle høylytt kommunikasjon, men det betyr ikke at litt kjefting over disken er et tegn på et surt miljø.

– Vi har et godt og ungt arbeidsmiljø med rundt 15 ulike nasjonaliteter her, sier Strand som til sammen leder rundt 60 ansatte i kjøkken og frokostrestauranten.

– Filippinene og Siri Lanka er godt representert, men vi har også franskmenn, spanjoler, nederlendere og ei fra Mexico. Fumio fra Japan har vært her i 20 år, sier hun stolt.

Kvinnelig sjef

– Rent holdningsmessig er det nok de som har reagert på at de har fått en kvinnelig kjøkkensjef. Men det kan like gjerne skje om jeg skal møte en norsk leverandør, selv da har det hendt at jeg har fått et spørrende blikk, sier Britt.

Radisson Blu Plaza Hotel. (Foto: Morten Holt)

I rekrutteringen ser den unge kjøkkensjefen etter personlighet. Det viktigste for henne er at folk kommer overens.

– De fleste snakker norsk eller engelsk. Det hender selvsagt at det av og til oppstår en og annen misforståelse, men det blir sjeldent noen krise. Likevel skulle jeg ønske at alle kunne norsk, det hadde gjort kommunikasjonen enklere, helt klart.

Norsk lov

Mangfoldet på kjøkkenet gjør at de lærer nye metoder og får en bredere forståelse for andres kultur og opphav. Men det kan også by på problemer.

– Når de akkurat har kommet inn til Norge kan det være en utfordring at de ikke forstår alt ved norsk lov, og hvilke regler og metoder som gjelder i vårt arbeidsliv. Men så lenge de delvis forstår, og kan kommunisere, så er ikke dette noe problem for oss.

Les hele saken i magasinutgaven av Horeca, nummer 8 2011

Vil du holde deg oppdatert i horecabransjen?

Bestill et abonnement på magasinet Horeca i dag

Åtte ganger i året byr vi på masse nyttig og interessant fagstoff for deg som arbeider på alle nivåer i horecabransjen. I sin 42. årgang er Horeca den beste kanalen til bransjen gjennom magasinets systematiske og grundige dekning av hovedmålgruppene:

• hoteller, kurs-/konferanse- og andre overnattingsbedrifter

• restauranter

• barer og puber

• utesteder

• kafeer

• contract catering

• kantiner

• institusjoner

Bestill abonnement på magasinet Horeca her

Hold deg også oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev, som blir sendt ut 1-2 ganger hver eneste uke.

Meld deg på gratis nyhetsbrev her

"