På barrikadene for ølfolket

Petter Nome. (Foto: Morten Holt)

Han gir dem, og de fleste andre politikere også, det glatte lag. Norsk alkoholpolitikk er totalt feilslått, mener han.

– De svakeste norskproduserte drikkene er på defensiven. Vin og sprit er vinnerne, sier han.

– Jeg har nok blitt litt mer nyansert politisk med årene, og hadde du spurt meg for noen år siden om jeg skulle jobbe for næringslivet, hadde jeg nok svart nei, sier 56-åringen smilende, og presiserer: – Jeg kan støtte alle partier. Det kommer an på sakens innhold, sier Nome, som er barndomsvenn med SV-politiker Erik Solheim.

Markert seg

Han har så absolutt rukket å markere seg, etter at han begynte i stillingen som administrerende direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen for et drøyt år siden. Stadig taler han ølfolkets sak. Nå ligger han i strid med Helsedirektoratet om retten til å drive produktinformasjon om øl på internett.

– Utenlandske vin- og spritgiganter er ett tastetrykk unna, og Vinmonopolet får informere om sine produkter på nett, i blader og brosjyrer. Men kortreist, norsk øl med langt mindre alkohol skal holdes hemmelig. Det er tragikomisk! Denne kampen må vi ta. Kanskje taper vi første runde, men jeg er trygg på at fornuften vinner til slutt, mener Nome.

- Må gi litt motstand

Petter Nome har alltid vært litt over snittet interessert i øl. Og gjerne litt spesielle øltyper. Han setter pris på en øl med del humlebitterhet. – Det gjør ingenting om det gir meg litt motstand, sier han.

Derfor setter han stor pris på at øltrendene her til lands er i forandring. Vi ønsker å teste nye og ukjente sorter.

– Da jeg vokste opp hadde vi bare hørt om pils, bayer, export og bokk. De to siste ble regnet som ”fylleøl”, og jeg ser at det var fornuftig å flytte dem på polet. Men nå er bildet totalt forandret, og alkoholgrensen på 4,7 % i butikk er uheldig, både for ølkulturen og edruskapen, sier Petter Nome, og forklarer:

Feil alkoholpolitikk

– 4,7-grensen rammer svært mange gode og spennende øltyper, både fra Norge og utlandet, som er laget for nytelse, ikke for fyll. De er relativt dyre og fortsatt alkoholsvake i forhold til vin. Hvis grensa i butikk ble hevet til 6,5 %, ville vi kanskje fått mindre fyll? Mener Petter Nome.

Han er veldig bekymret når det gjelder drikkekulturen blant ungdom i Norge. Det skal forces hjemme i en stue til midnatt. Først da går de ut – for noen timer.

– Og hva drikkes hjemme? Jo, ofte mye sterkere saker enn øl. Så får utelivsbransjen skylda når ungsauene går canacas i gatene. Problemet er ikke at ungdom går for mye ut og drikker. De går for lite ut! Få dem tidligere på byen der det finnes aldersgrenser og en viss kontroll. Kanskje er ”Happy Hour” tidligere på kvelden et bedre alkoholpolitisk tiltak enn tidligere skjenkestopp? undrer Nome.

Drikkeglede.no

Drikkeglede.no er et av Petter Nomes hjertebarn. Etter at han tiltrådte stillingen som administrerende direktør i Bryggeri- og Drikkevareforeningen gikk han umiddelbart i gang med en oppgradering av foreningens nettsteder, som endte opp med Drikkeglede.no.

Helsedirektoratet arbeider mot Petter Nomes hjertebarn, Drikkeglede.no. Målet med Drikkeglede.no er å øke interessen for vår drikkekultur, spre kunnskap og stimulere til ansvarlig drikking, sier han. (Foto: Morten Holt)

– De gamle nettsidene var tilnærmet antikvariske. Nettet er i dag en viktig kanal for kulturformidling og forbrukerinformasjon. Målet med Drikkeglede.no er å øke interessen for vår drikkekultur, spre kunnskap og stimulere til ansvarlig drikking. Siden lanseringen i sommer har trafikken bare vært økende, forteller Drikkeglede.nos far.

Og han er fornøyd med responsen. Da han, etter over 20 år i NRK og en periode som det han kaller frilanser, overtok ledestillingen i Bryggeri- og Drikkevareforeningen hadde organisasjonen 11 medlemmer. I dag er det 30.

Delta i debatten

– Jeg har ikke akkurat strebet etter denne stolen, innrømmer Nome. – Da jeg ble spurt, var det første jeg tenkte; ”nei, jeg skal ikke bruke livet på å slåss mot alkoholavgifter!”. Men etter litt tankespinn og gode råd fra kona, ble innstillingen forandret. Hvorfor ikke delta ved å spille en aktiv og konstruktiv rolle i debatten? sier Nome, som er mer opptatt av kultur, miljø, lokal identitet, mat- og drikketradisjoner enn avgifter.

Kanskje har hans interesse for øl også noe med at faren Fredrik Nome ble født i ølets hjemland, Tsjekkia. Han er vokst opp i byen Saatz og hadde sommerjobb på verdens beste humlemarker.

– Det er vel den genetiske ølbakgrunnen jeg har, sier Nome med et smil. For på morssiden er det ikke mye å hente. Hun kommer nemlig fra en avholdsslekt i Indre Agder. – Jeg er oppvokst med et veldig negativt forhold til alkohol. Der gikk det i kaffe, tomtebrygg og brus. Det siste inngår også i mitt arbeid nå, forklarer han.

Livskvalitet

– De koste seg med Solo og Sitronbrus i stua på kveldene. Også det er livskvalitet, fastslår han. Han har ingen problemer med også å fronte bruskulturen.

– Det er også gjort veldig mye for å utvikle sunnere brusalternativer de senere årene.

De siste årene har det blitt mer in med vin. Det har gått på bekostning av ølet.

Nome tror det har hatt noe med kjøpekraft å gjøre. Når folk får mer penger, handler det fort om dyre merkeklær og BMW, samtidig er det viktig å drikke seg opp i status. Og i Norge er det vin som har tronet høyest på den sosiale rangstigen.

Tale ølets sak

Det vil han gjerne gjøre noe med.

– Ikke noe galt med vinen. De som driver med det her til lands, har vært svært flinke til å markedsføre seg. Men nå ser jeg endelig en bedring også blant ølprodusentene. Vi må sutre mindre over det vi ikke har lov til og i stedet slåss ølets sak med glede og stolthet overfor kokkemiljøer, restaurantbransjen, reiselivet og beslutningstakerne, sier Nome, som ser mange positive tegn:

– Øl er blitt mer akseptert, ikke bare som halvliter`n i puben, men i kombinasjon med mat. Det har blitt status å ha brede, spennende ølkart på puber og restauranter. Men det er fortsatt en lang vei å gå for å komme dit vinen har kommet. Vi har mye å lære av vin- og akevittfolket, konstaterer ølforkjemperen.

Bedre med øl

– Men jeg er ambisiøs på vegne av bransjen. Vi må få unge til å drikke øl fremfor sterkere drikker. Få frem en ekte interesse for en drikkekultur som faktisk er mye mer norsk enn for eksempel vinkulturen. Vi må promotere ølet som norsk, kortreist og at det inneholder vesentlig mindre alkohol enn ”konkurrentene”, mener Nome.

Han mener at ølbransjen i Norge bør bli enda stoltere av hva som blir produsert, og de mange mikrobryggeriene landet rundt har satt en ekstra spiss på det norske ølkulturen. Nome har besøkt mange av dem, og han forteller om en dyp kjærlighet og stolthet til faget.

– Det videreføres en tradisjon som er over 3000 år gammel. Det skaper arbeidsplasser og identitet. Gir verdiskapning. I dag blir alkoholforbruk som regel regnet som et problem, men faktum er jo at nytelse av øl handler om glede og livskvalitet i godt over 90 prosent av tilfellene.

Les hele portrettet i Horeca nummer 7 2010

Bli abonnent på Horeca her