Kaster mer mat uten emballasje

Dagligvarekunde Grete Bjøntegaard (70) fra Kolbotn setter pris på mesteparten av emballasjen hun finner i frukt- og grøntdisken. (Foto: Johnny Syversen)

– Dette kan bli en viktig og positiv trend hvis den inspirerer folk til å gå igjennom forbruks- og resirkuleringsvanene sine med et kritisk blikk. Imidlertid har det hos enkelte festet seg en forestilling om at all emballasje er miljøfiendtlig. Dette er feil. Uten emballasje ville vi kastet mye mer mat, sier Kari Bunes i Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK).

Kaster 15 ganger mindre druer

Som eksempel trekker hun fram erfaringene Bama har gjort med salg av druer i Norge. Tidligere ble druer stort sett solgt i løsvekt, og da ble 10-15 prosent kastet underveis til eller i butikk. Etter at Bama begynte med spesialtilpasset emballasje har svinnet svunnet hen. I dag ligger det på 1-2 prosent. Tilsvarende erfaringer er gjort på emballering av moreller. Her har matsvinnet sunket fra 15 prosent til 2 prosent etter at man la om fra løsvekt til ferdigpakking.

– Dessuten unngår vi ikke emballasjebruk selv når frukt og grønt selges i løsvekt. Løsvektprodukter må pakkes i kasser og esker under transport, og forbrukerne legger dem uansett i plastposer, sier Bunes.

Advarer mot uegnet emballasje

Anne Marie Schrøder i Matvett advarer de som vurderer å helt kutte ut mat som er emballert:

– Vi trenger bevisste forbrukere som er opptatt av å kaste minst mulig, særlig mat. Det er imidlertid viktig at dette ikke går på bekostning av mattrygghet og holdbarhet. Matprodusentene bruker mye ressurser på å utvikle emballasje som skal gi maten trygg og god holdbarhet. Mange av de boksene som folk har hjemme er ikke beregnet på å oppbevare mat og da særlig kaldt, sier Schrøder.

– Verre å kaste mat

Kari Bunes i NOK understreker at det er mer miljøskadelig å kaste mat enn å kaste emballasje, så fremt emballasjen leveres i returordningen.

– Optimert emballasje gjør at matvarene holder lenger, tar mindre plass ved transport og enklest mulig kan gjenvinnes etter bruk, sier Bunes.

Oppgaven til Næringslivets Optimeringskomité er nettopp å motivere til forbedringer og nyvinninger innen emballasje. Sammen med Østfoldforskning kartlegger komiteen emballasjemengdene som brukes til å pakke utvalgte matvarer. Årets analyse viser at emballasjemengden som brukes til markedsledende produkter ble redusert med 5 prosent fra 2011 til 2014.

Viktig innsats under kjøkkenbenken

Også i husholdningene gjøres det en solid innsats for å sørge for at mest mulig emballasje blir gjenvunnet. Ifølge Grønt Punkt Norge kildesorterer over 7 av 10 husstander plastemballasje. For hver kilo som gjenvinnes spares miljøet for mellom 1,5 og 2,5 kilo CO2-utslipp.

– Kildesortert avfall er en viktig ressurs, og brukes i alt fra kontorstoler og støvsugere til fleecegensere og bæreposer. Når du resirkulerer for eksempel plastemballasje, bidrar du til at behovet for nyproduksjon av plast synker. I tillegg vet vi at kildesortering også fører til at vi tenker grønt også på andre områder, forteller Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

I en undersøkelse Grønt Punkt gjorde sammen med YouGov tidligere i år svarte tre av fem nordmenn at kildesortering har bidratt til at de er blitt mer miljøbevisste på andre områder.

Pressenytt

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)