Vi kaster over 46 kilo mat

Emballasje hindrer matsvinn: Frukt og grønt er det vi kaster mest av. Riktig emballasje beskytter frukt og grønnsaker mot støtskader og øker holdbarheten slik at vi får mindre matsvinn. (Foto: Shutterstock) 

– Riktig emballasje som er godt merket med holdbarhetsdato og oppbevaringsdetaljer betyr mye for at maten skal holde seg lenger. Vakuumpakket kylling og kjøtt har økt holdbarhet, og det er viktig med gode løsninger for påleggspakker med åpne- og lukkemekanismer som hindrer uttørking av maten, sier Anne Marie Schrøder, kommunikasjonssjef i ForMat, næringslivets satsing for å redusere matsvinn.

Emballasje har en viktig oppgave

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har som oppgave å motivere til- og rapportere de forbedringer og nyvinninger som gjøres på emballasje. De forteller at folk ofte ikke reflekterer over at emballasjen har en viktig oppgave når det gjelder å hindre matsvinn.

– En vanlig oppfatning er at det brukes for mye emballasje på matvarer. Faktum er at emballasjen har som en av sine hovedoppgaver å verne om maten slik at den holder lenger og ikke blir skadet under frakt, sier Kari Bunes i Den norske emballasjeforening, som drifter NOK-arbeidet.

– Norske matprodusenter er opptatt av å forbedre emballasjen slik at matvaren holder lenger, at den tar mindre plass ved transport både tom og fylt og at den kan gjenvinnes etter bruk, for å nevne noen av utfordringene i optimeringsarbeidet.

Frukt og grønt kastes mest

Den ferske rapporten, som er utarbeidet på vegne av Miljødirektoratet, viser at frukt og grønnsaker er det vi kaster mest av. Også gryte- og tallerkenrester samt brød utgjør store mengder av matsvinn.

– Frukt og grønt er spesielt følsomme for støtskader og trenger god beskyttelse. Det er imidlertid viktig at produsentene tilbyr forskjellige pakningsstørrelser, av hensyn til husholdninger med bare én person, understreker Schrøder.

– Innfør restetorsdag

Den vanligste årsaken til at vi kaster mat er at varen har gått ut på dato. Schrøder oppfordrer derfor folk til å både smake og lukte på mat som har passert best før-dato.

– «Best før» er kun en garantidato og har ikke noe med mattrygghet å gjøre. Vi blir ikke syke av å smake eller lukte på mat som har gått ut på denne datoen. Hvis folk dessuten innfører en restetorsdag, har vi kommet langt på veien mot mindre kasting av mat. Ta en opprydning i kjøleskapet hver torsdag og spis opp det som er på vei til å gå ut på dato, eller spis rester fra ukens middager. Da kan du handle inn fersk mat til helgen med god samvittighet.

Fakta

Emballasjeoptimering er kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av materialgjenvinning og energiutnyttelse.

Næringslivets Emballasjeoptimeringskomitéen har representanter fra: Dagligvareleverandørenes Forening, Dagligvarehandelens Miljøforum AS, Den Norske Emballasjeforening (DNE), Grønt Punkt Norge AS, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO mat og drikke, Norsk Drikkekartong informasjon og Norsk Industri.

Pressenytt