Rørosmeieriet Skjørost

Skjørost vil stå like sterkt som Parmesan

Den protein- og tradisjonsrike osten fra Rørosmeieriet ber om å få beskyttet geografisk betegnelse på linje med Champagne og Parmesanost.

ct_admin

Publisert 11.03.2014 - 03:15

Skjørost vil stå like sterkt som Parmesan

– Skjørost er en del av vår felles kulturarv. I Norge har vi antagelig laget skjørost helt tilbake til Vikingtida, og Skjørost fra Røros hører hjemme på lista over nasjonale atskatter. Gjennom en Beskyttet betegnelse tar vi vare på kunnskap og kvalitet i tråd med tradisjonen. Vi sikrer Skjørosten mot juks med råvaren og foredlingsprosessen. Rørosmat er den fremste aktøren til å se lokalmat og reiseliv sammen og forstå verdien av å utvikle denne delen av norsk kulturarv, sier administrerende direktør Nina Sundqvist i Matmerk.

Tradisjonsmat

Ifølge en undersøkelse er skjørosten etablert som tradisjonsmat blant både yngre og eldre som en viktig del av matkulturen i Røros-traktene.

Rørosmeieriet vil sikre at Skjørost fra Røros også i fremtiden skal være laget av norsk, lokal råvare og søker derfor om en beskyttet betegnelse på linje med Tjukkmjølk fra Røros og Fjellmandelpotet fra Oppdal.

Personlig touch

Rørosmeieriet lager skjørost med melk fra økologiske gårdsbruk i regionen. Skjørosten er håndverk og varierer i konsistens, alt etter om det er en kvinne eller mann som har knadd ostekornene.

Håndbåren kunnskap og erfaring om produksjon og kvalitet er avgjørende for sluttkvaliteten.

I Røros-traktene serveres tradisjonelt Skjørosten med tjukkmjølk, rømme og noen ganger sukker, vanligvis som tilbehør til spekemat. Den brukes også i salater, sammen med kjøtt eller fisk i wraps, i kjøttdeig, i brøddeig, mager ostekake, i smoothies eller andre retter som alternativ til eksempelvis cottage cheese.

Opphavet til flere oster

Skjørost er en fersk ostemasse av syrnet skumma mjølk; en surmelksost. Navnet Skjørost kommer av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Av fersk skjørost kan man lage både gamalost og pultost - skjørosten kan betegnes som "urosten". Det er et svært vanlig produkt i de øst-europeiske landene, mens her i Norge er det et heller ukjent produkt andre steder enn i tradisjonsområdene.

Pressemelding