Gilde pinnekjøtt lam fra vestlandet2

Vil verne pinnekjøttet

Hele 75 prosent av befolkningen ønsker at det tradisjonelle pinnekjøttet blir vernet som en nasjonal matskatt – på linje med Parmaskinke og Brestkylling. Det viser tall fra Matmerk.

ct_admin

Publisert 03.12.2013 - 01:45

– Det beste vi har, er verdt å verne. Det har norske forbrukere forstått, sier administrerende direktør i Matmerk, Nina Sundqvist, og fortsetter:

– Pinnekjøttet står sterkt i hele befolkningen. Spesielt artig at det er de yngste og de eldste forbrukerne som leder an. Og sterkest står det tydeligvis hos trøndere, møringer og nordlendinger. Gir vi pinnekjøttet det vernet det fortjener som en nasjonal matskatt hindrer vi juks, kopiering og snarveier i tørke og røykeprosessen, og vi sikrer at det lages på norsk lam.

Oppfordrer produsenter og myndigheter til å gå foran

– I dag spiser hele 33 prosent enten røkt eller urøkt pinnekjøtt på julaften mens 15 prosent nyter pinnekjøtt på nyttårsaften. Nordmenn, både unge og gamle, blir stadig stoltere av den norske maten. Da bør pinnekjøttprodusentene og myndighetene gå foran og bane vei for å verne enda en nasjonal matskatt. Det kan man gjøre gjennom å starte prosessen med å gi pinnekjøttet en Beskyttet Betegnelse, en offentlig merkeordning som sikrer at norske matskatter får det vernet og den anerkjennelsen de trenger. I dag er det 23 norske produkter som har en beskyttet betegnelse. Pinnekjøttet kan godt bli den 24., avslutter Sundqvist med sterkt engasjement.

Røtter i det norske bondesamfunnet

Pinnekjøttet har mange navn: julesteik, ribbesteik, pinnesteik, smaleribbe, fåreribbe, damparibbe eller saueribbe.

Retten har sine røtter i det gamle norske bondesamfunnet der saltet og tørket kjøtt var en viktig del av kostholdet. Status som fest- og julemat har sammenheng med at kjøttet har høyt fettinnhold og var dermed attraktivt. Når saueribbene ble saltet og tørket, og ikke spist ferskt som svineribbe, var det en konsekvens av naturlig tilgang på fôr og slaktetid.

Pressemelding