Rotgrønnsaker

Norske rotgrønnsaker er populært

Vi nordmenn er helt i verdenstoppen i forbruk av rotgrønnsaker. I fjor økte salget av kålrot med syv prosent, og det er en solid vekst for norske rotvekster de siste årene, viser tall fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. – Den norske produksjonen øker hvert år, men alt går unna, og vi kunne solgt mer, sier produktsjef Espen Gultvedt i Bama.

ct_admin

Publisert 26.09.2013 - 06:30

Einar Dyste med ferske reddiker (Foto: Dag Øyvind Olsen).

Nesten alt av norskdyrket kålrot og reddik kommer fra Toten. Østre Toten er landets største kommune for frilandsgrønnsaker.

– Vi er avhengig av gode, lokale sorter kålrot. Stedegne norske sorter har bedre motstand mot ugress og bedre lagringsevne enn importert kålrot, sier Johannes Dyste, gårdbruker og daglig leder av Toten Kålrotpakkeri.

I den næringsrike jorda på gården hans er det dyrket kålrot i over 50 år.

Illustrasjonsfoto

– Vi opplever en fenomenal topp i etterspørselen før jul, og da går pakkeriet vårt 24 timer i døgnet. Men vi selger også stadig mer rotgrønnsaker om sommeren, sier Johannes Dyste.

Gode avlinger

95 prosent av norsk reddikproduksjon finner sted på Toten.

– Norske reddiker holder veldig høy kvalitet, og vi leverer fra 1. mai til medio oktober. Vi får 2500 bunter fra hvert mål, sier Einar Dyste.

Sammen med far og bror har han reddikproduksjon på 366 mål. De var pionerer og startet med reddik i 1970. De har bare opplevd økt etterspørsel de siste årene. På Toten er det gode avlinger i år av både kålrot og reddik.

– Reddik er en spennende liten sak som passer godt i salater og på brødskiva. Den er også fin i wokpanna, i supper, gryteretter og som braissert. Den friske smaken suppleres av en litt sterk smak av sennepsolje, sier informasjonssjef Britt Kåsin i Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Reddik er noe av det mest kalorifattige man kan spise, med kun 19 kalorier per 100 gram vare. Kålrot er også kalorifattig. Nordens appelsin som den også kalles, er rik på C-vitamin og fiber.

Bakt og kokt

– Her i landet har vi i mange generasjoner spist raust med rotgrønnsaker. Det skyldes ikke minst naturgitte forhold, forteller Britt Kåsin.

Disse grønnsakene vokser i kjølig klima, og de kan lagres lenge. De inngår i den norske tradisjonsmaten, som regel i kokte varianter, eller som stappe.

– Nå ser vi at unge tilbereder rotgrønnsakene på både gamle og nye måter. Tradisjonsmat som pinnekjøtt med kålrotstappe er på frammarsj. Unge liker å bake grønnsaker i stekeovnen, og de lager pureer og supper med stavmikser, sier Kåsin.

Flere av rotgrønnsakene egner seg godt i salater, som snacks med dip, i supper og gryteretter. De kan også passe godt i gjærbakst for å gi ekstra saftighet i brød og kaker.

Newswire