Vil erobre verden – på Anuga

Vikinger vil erobre verden

Jim Lyngvild forstår ikke hvorfor ikke flere spiller på vikingkulturen for å erobre verden. (Foto: Georg Mathisen)

– Vikingene er et superbrand, sier den danske ølgründeren Jim Lyngvild. Han vil erobre verden, men er ikke sikker på om han klarer å innta Norge. Vi i Norden har jo et supermerke som vi nesten har vært litt redde for å bruke. Det er kulturhistorien vår, og nå er den gjort ekstra kjent over hele verden gjennom tv-serien «Vikings», sier Lyngvild på Anuga i Tyskland.

Nidhogg og Gudmund

Han er designer og idémaker. Nå har han slått seg sammen med bryggerimester Christoph Behnke og med Bryggeriet Vestfyen, som i tillegg til en lang ølhistorie også er kjent for Jolly Cola.

Resultatet heter Bryggeriet Frejdahl, med den mytologiske galten Gyllenbuste som logo.

Men trekkgrisen til Frøy er langt fra det eneste som minner om vikingene her. De seks ølsortene fra Frejdahl heter Guldtop, Nidhug, Valravn, Gudmund, Herja og Roulv.

Smaksnyanser

– Jeg har utfordret Christops håndverk på det groveste, og sammen har vi gjort resultatet aktuelt og moderne med en masse nye vrier. Blant annet har vi brukt hvitvinsfat, sherryfat, mjøs og rugmalt for å lokke frem nye smaksnyanser, sier Jim Lyngvild.

Grunnstammen i de seks ølene er velkjente ølsorter, men bryggerne har arbeidet med å tilføye nye smakstoner som skal få serien til å skille seg ut.

Usikker på Norge

Frejdahl vil gjerne til Norge, men Jim Lyngvild er ikke sikker på hvor lett det blir å klare konkurransen mot de store.

– I Norge og Sverige gjør Vinmonopolet og Systembolaget det vanskelig å komme inn. Men jeg tror vi kommer til å utvikle øl med både 0, 2 og 4,7 prosent alkohol, sier han. Og det blir ikke bare med tanke på Norge:

– Vi kommer inn på andre markeder der mange ikke har vært vant til å drikke øl. Kanskje vil det være en god løsning å lage lavalkoholvarianter, sier Lyngvild.

Naturlig fatbrus

Tradisjonsrike drikker kommer inn som alkoholfrie alternativer – her en Almdudler på glassflaske.

Fatbrus. Almdudler. Kryddersider. Jakten på det naturlige er på vei inn bak bardisken, og gjerne på fat.

På årets Anuga i Köln stilte en rekke bryggerier og brusprodusenter opp med alkoholfrie produkter som spiller på det naturlig smak, men samtidig muligheten til å ligne på øl og sider. Bryggeriene satser stadig mer på det alkoholfrie markedet, ikke minst med fatbrus, rapporterer avisen Die Messe.

I Berlin har maltbaserte «Fassbrause» vært produsert i over 100 år. Opprinnelig var den et alternativ som lot barna drikke noe som så ut som øl, men var alkoholfritt og smakte barnevennlig.

Østerrikske Almdudler er et typisk eksempel. Null alkohol, koffein eller taurin, mindre sukker enn i annen brus, ingen konserveringsmidler, og bare naturlig smak. Sitronmelisse, salvie, søte, hylleblomst og ringblomst, blant annet.

– Vi er på jakt etter kunder og salgspartnere på nye markeder, fastslår eksportdirektør Thomas Horak.

Nyere på markedet er Upsynth. Den østerrikske produsenten lager Alpsinth – brennevin med 55 eller 33 prosent alkohol med 28 urter fra Alpene, men også Alpsider og Alpower.

Sitronskiveerstatning

Kaviar i stedet for en skive sitron? Ja, danske Jens Møller frister med slutt på klissete fingre, og prøver å få deg til å velge en sitronkule istedet.

Cavi-art har vært populært lenge som vegetarmat. Sjøgresskulene lages slik at de smaker som kaviar. Men nå kommer den også med sitronsmak. – Til drinken, men også til iskrem, salat eller sjømat, foreslår salgsdirektør Poul Jensen.

«Fast casual» tar de unge

Bob O'Brien konstaterer at det er i «fast casual» veksten skjer på restaurantmarkedet

Restauranter og catering sliter, verden over. Men ett sted står suksesshistoriene i kø. «Fast casual» lykkes der andre ikke får det til.

– Europa har nedgang, og de unge voksne oppfører seg ikke som de burde, oppsupperer Bob O'Brien. Han er direktør og med ansvar for servering og catering i NPD Group.

Dårlige tall

Markedsanalytikerne i konsernet stiller rett og slett forbrukere i en rekke land et enkelt spørsmål: Kjøpte et ferdig tilberedt måltid, mellommåltid eller drikk dagen før. De siste sju årene har utviklingen stort sett vært heller dårlig, bortsett fra i Kina.

– Frokosten vokser overalt unntatt i Spania, Italia og Frankrike. Men frokostserveringen utgjør en liten del av dagen, og kommer ikke til å drive bransjen noe sted. Det er vekst, men det gjennomsnittlige kjøpet er så lite, sier O'Brien.

Når ikke de unge

Dessuten: Familiene spiser ute mindre enn før. Og ikke minst sliter bransjen med å nå de unge. Vanligvis er aldersgruppen fra 18 til 35 den som bruker flest kroner på restaurantbesøk, og gårsdagens unge har tatt med seg vanene sine gjennom livet. Som middelaldrende og eldre spiser de fremdeles mer ute enn tidligere tiders middelaldrende og eldre.

Slik er det ikke akkurat nå. – Over hele verden har de yngste voksne kuttet ned på bruken av restauranter. Hvis de ikke endrer vaner, blir det store problemer i fremtiden på grunn av den samme effekten – at de tar med seg vanene når de blir eldre, advarer Bob O'Brien.

Vellykket, men lite

Christopher Vrioni driver Superhero Burger i Trondheim – et godt eksempel på de mange vellykkede «fast casual»-stedene som analytikerne roser opp i skyene. I bakgrunnen: Kollegene Victor Collén og Thom Whillock. (Arkivfoto: Georg Mathisen)

Alle trendsynserne snakker seg varme om «fast casual». Og ganske riktig, det er her det er vekst. – Dette er steder som er dyrere enn hurtigmatkjedene og billigere enn fullservicerestauranter, som lager maten på bestilling, bruker tallerkner og unngår plastbestikk. Maten deres oppfattes som fersk og sunn, sier han.

Eksempler på kjeder: Panera Bread og Chipotle Mexican Grill i USA. Nando's, Wagamama og Yo Sushi i Storbritannia – den siste også på plass i Norge.

Men: – Ut fra alt som skrives, skulle du tro dette var en hel bransje helt alene. Men det er ikke stort. I USA utgjør det bare fem prosent av markedet. Det finnes i Nord-Amerika, i Tyskland, i Storbritannia, men ikke i det hele tatt i Spania og Italia, understreker O'Brien.

God oppfatning

Han advarer med andre ordmot å fremstille «fast casual» som redningen for bransjen, men mener det kan være litt å lære.

– Regningen blir høyere enn når du spiser hos en hurtigmatkjede, men forbrukerne har samme oppfatning av at det er mye for pengene og at de har råd til å spise der ofte. Samtidig er de mye mer fornøyd med smaken på maten, atmosfæren og de sunne alternativene.

Les mer fra Anuga i neste nummer av magasinet Horeca (nummer 7 2015, som har utgivelse i november)

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)