Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Felles nordiske regler for mindre matsvinn

Nå skal det bli mindre matsvinn i de nordiske landene - med bedre veiledning og gjennomtenkt holdbarhetsmerking. Felles nordiske regler for kjøletemperaturer i butikk, kun bruk av merkingen «siste forbruksdag» på risikomatvarer og bedre informasjon til forbrukerne, vil bidra til å minske mengden mat som kastes i følge et nordisk prosjekt.

Morten Holt

Publisert 15.09.2016 - 07:19

Mattilsynet har sammen med Livsmedelsverket i Sverige, Fødevarestyrelsen i Danmark, og Evira i Finland blant annet vurdert regelverket for holdbarhetsmerking av mat i de nordiske landene, og hvordan matens holdbarhet blir påvirket av temperatur, emballasje, og tilbredelsesmetoder. Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd, og Østfoldforskning har bidratt i arbeidet med rapporten.

Forbrukerne kan gjøre mer med bedre veiledning

Forbrukerne er de som står for det meste av matsvinnet. I følge prosjektgruppen kan mengden mat som kastes reduseres dersom forbrukernes kunnskap om hvor lenge maten er holdbar og hva man selv kan gjøre blir bedre.

Forbrukerne trenger mer veiledning om hvordan holdbarheten påvirkes når emballasjen er åpnet. For eksempel går det an å helle olje på pesto for å forlenge holdbarheten. Flere må også få kunnskap om forskjellen mellom merkingen «best før» og «siste forbruksdag».

Felles regler for kjøletemperatur i butikk

I matvarebransjen er senket kjøletemperatur det viktigste tiltaket for å redusere matsvinn. Det vil forlenge holdbarheten på matvarene betydelig. Sverige, har i motsetning til de andre nordiske landene, ikke nasjonale regler for kjøletemperatur i butikk. Prosjektet foreslår at samme regler for kjøletemperatur skal gjelde i alle nordiske land.

Matsvinnet kan minske med bedre merking

Matvareprodusentene må bli flinkere til å vurdere, og velge korrekt holdbarhetsmerking. Det kan for eksempel bety at de kun bruker merkingen «siste forbruksdag» på produkter der det er strengt nødvendig, det vil si på mat- og drikke som det kan være en helserisiko å spise eller drikke etter utløpsdatoen.

Per i dag er det spesielle EU-regler for holdbarhetsmerking av egg. Merkingen tar utgangspunkt i at eggene oppbevares i romtemperatur. Men, i de fleste nordiske land oppbevares egg i kjøleskap og da har egg betydelig lenger holdbarhet. Prosjektet foreslår at holdbarhetsmerking av egg skal følge de samme retningslinjene som tilsvarende matvarer.

Rett pakkegass forlenger holdbarheten

Gassen som brukes i emballasje hemmer oppblomstring av mikroorganismer og øker holdbarheten på mange matvarer. Hvilken gass som brukes har for eksempel stor betydning for holdbarhet på et produkt som kjøttdeig av storfe. Blandingen av CO₂ og N₂ som brukes på de fleste typer ferskt, rått kjøtt i Norge gir betydelig lenger holdbarhet sammenlignet med høyoksygen emballasjegass som er vanlig i de øvrige nordiske landene.

Se sammendrag av rapporten på Mattilsynet.no

Du kan også lese mer i rapporten «Food waste and date labelling: Issues affecting durability»