Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Mindre og mindre matsvinn

Matsvinnet fortsetter å gå ned, og klimafotavtrykket reduseres tilsvarende.

Publisert

Ferske resultater fra kartleggingsarbeidet viser at mengde matsvinn i store deler av matbransjen i Norge er redusert med 13 prosent fra 2015 til 2017.

For første gang reduseres klimafotavtrykket og det økonomiske tapet i takt med matsvinnet, med henholdsvis 10 og 8 prosent.

Husholdningene er verst

Den siste kartleggingsrapporten, som er utarbeidet av Østfoldforskning på vegne av Matvett, viser at det ble kastet minimum 385 000 tonn spiselig mat i Norge i 2017.

Dette tilsvarer cirka 73 kg per innbygger per år. Husholdningsleddet står for over halvparten av dette matsvinnet (58 %), etterfulgt av matindustrien (24 %), dagligvarehandelen (13 %), hotell, restauranter, kafeer og kantiner (estimert til 3 %) og grossistleddet (2 %).

For første gang er svinndata fra mel- og mølleprodusenter samt bryggerinæringen inkludert (matindustri), i tillegg til matsvinn fra hotell og kantine. Primærnæring grønn sektor, sjømatindustri, restaurant og offentlig sektor er foreløpig ikke inkludert i kartleggingsresultatene.

Les også: Pris til Rustad Kafé for kutt i matsvinn

Positiv utvikling

– Det er positivt å se at matsvinnet fortsetter å gå ned samtidig som klimagassutslippene og det økonomiske tapet knyttet til matsvinnet i matbransjen også er redusert med henholdsvis 10 og 8 prosent, sier forsker hos Østfoldforskning, Aina Stensgård.

– Dette er første gang vi ser og skyldes at matsvinnet nå også er på vei ned for relativt klimaintensive og dyre produkter som kjøtt og meieri, fortsetter hun.

Matsvinnet i matbransjen fortsetter å gå ned

Fra 2015 til 2017 er matsvinnet i matbransjen redusert med 22 000 tonn, hvilket tilsvarer en reduksjon på 4,8 kg/innbygger eller 13 prosent.

Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 prosent, som ble oppnådd mellom 2010 og 2015.

Les mer om resultatene fra kartleggingen her.

Bedre oversikt

– Antall matindustribedrifter som leverer matsvinndata og rapporterer på tiltak for 2017 har mer enn doblet seg fra foregående år, og dette viser at rammeverket som "Bransjeavtalen om redusert matsvinn" representerer, bidrar til å få bedre oversikt over maten som kastes og hvilke tiltak som gjennomføres, sier Anne-Grete Haugen i Matvett.

– Fra 2020 skal det sammenstilles statistikk på matsvinn fra hele verdikjeden i Norge, legger hun til.

Ny matsvinnkalkulator beregner verdi og CO2-utslipp på bedriftenes matsvinn

Matvett, LCA.no og Østfoldforskning har utviklet en matsvinnkalkulator, der bedriftene kan beregne mengde, økonomisk verdi og CO2-utslipp på matsvinnet sitt, regne ut effekten av å redusere matsvinnet og sammenligne seg med andre lignende bedrifter. Dette er et viktig verktøy for å motivere matbransjen til å sette seg mål og synliggjøre hva det betyr å nå dem.

Ny innsikt viser at færre forbrukere kaster mat pga. utgått dato

Spørreundersøkelser av forbrukeratferd, viser at det i 2017 er betydelig færre som oppgir å ha kastet mat som har passert holdbarhetsdatoen, noe som kan tyde på at kampanjer som «Best før, ofte god etter», «ikke dårlig etter» og «Se, lukt, smak» har hatt effekt.

Kartleggingen viser også at det er noen matvarer vi fremdeles kaster betydelig mer av enn andre; middagsrester fra oppbevaring og direkte fra matlaging, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Det er barnefamilier med to jobber, god råd og dårlig tid som kaster mest mat. Nullkasteren er godt voksen (60-75), bor i par og uten barn.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca