Det norske kokkelandslaget tok gull i kokke-OL tidligere i år. Flere tiårs satsing på norske kokkekonkurranser har hatt enorm betydning for det norske kjøkkens utvikling. (Foto: NKL)
Det norske kokkelandslaget tok gull i kokke-OL tidligere i år. Flere tiårs satsing på norske kokkekonkurranser har hatt enorm betydning for det norske kjøkkens utvikling. (Foto: NKL)

Norske konkurransekokkers betydning for utviklingen av det norske kjøkken

De norske kokkelandslagene har siden 1968 utviklet unge kokketalenter til å bli vinnere i de store og mest prestisjefylte kokkekonkurransene i verden. Den formidable innsatsen har hatt, og har fortsatt, enorm betydning for det norske kjøkkens utvikling.

Publisert

Denne saken er skrevet av Espen Wasenius (daglig leder Norske Kokkers Landsforening)

Espen Wasenius, daglig leder Norske Kokkers Landsforening (Foto: Jørn Mortensen/PS-Press)
Espen Wasenius, daglig leder Norske Kokkers Landsforening (Foto: Jørn Mortensen/PS-Press)

Norske Kokkers Landsforening (NKL) har gjennom flere tiår jobbet aktivt og vært svært opptatt av rekruttering til kokkefaget. Blant flere gode tiltak har kokkekonkurranser alltid vært et viktig verktøy for å skape oppmerksomhet rundt kokkefaget.

Konkurransekultur blant norske kokker

I snart 40 år har Norges Cup vært kokke-Norges arena hvor fremtidens fremste fagfolk konkurrerer i en prestisjepreget konkurranse for kokkelærlinger. Mange kokketalenter og internasjonale konkurransekokker har startet sin konkurransekarriere her.

Christian Andre Pettersen, Øivind Bøe Dalelv, Ørjan Johannessen, Karl Erik Pallesen, Christer Rødseth og Runa Kvendseth har alle deltatt i Norges Cup. Mange tror Runa Kvendseth kanskje kan bli Norges første kvinnelige kokk i Bocuse d’Or.

NM i kokkekunst ble første gang arrangert i 1990. Bent Stiansen ble den første vinneren av NM i kokkekunst for 30 år siden. Bare tre år senere vant Bent Stiansen Bocuse d’Or i Lyon. Historien om Bent Stiansen er unik. Ingen andre norske kokker har hatt en slik sammenhengende suksess.

Bent Stiansen har fortjent en stjerne i Guide Michelin de siste 22 årene. Statholdergaarden har skapt et bærekraftig restauranthus med bakgrunn i kokkefaget og prestisjefylte kokkekonkurranser. En annen viktig konkurranse er Tine MatCup, et samarbeid mellom Tine og Norske Kokkers Landsforening. I snart 15 år har kokk- og servitørelever på Vg2 blitt invitert til å konkurrere. Målet med konkurransen er å motivere unge fagutøvere og styrke rekrutteringen til kokkefaget.

I verdenstoppen

Med sine internasjonale prestasjoner er det norske kokkelandslaget innovatører og påvirkere i matbransjen. Her Kokkelandslagets hovedrett, Chefs Table i kokke-OL 2020. (Foto: NKL)
Med sine internasjonale prestasjoner er det norske kokkelandslaget innovatører og påvirkere i matbransjen. Her Kokkelandslagets hovedrett, Chefs Table i kokke-OL 2020. (Foto: NKL)

De norske kokkelandslagene har siden 1968 utviklet unge kokketalenter til å bli vinnere i de mest betydningsfulle og prestisjefylte kokkekonkurransene verden kjenner; IKA Culinary Olympics, Culinary World Cup, Global Chef Challenge, Global Young Chef Challenge, Nordic Chef, Nordic Young Chef og Bocuse d’Or.

De norske kokkelandslagene investerer og avsetter tusenvis av timer til trening og forberedelser. I forkant av mesterskap som IKA Culinary Olympics og Culinary World Cup, bruker de norske kokkelandslagene mer enn 22 000 timer for å gjøre seg klare til konkurransen. Dette er en fagdugnad. Kokkene gjør dette på sin fritid, raust støttet av familie, arbeidsgivere og bransjens næringsliv. Når de norske kokkelandslagene lykkes, som i år da kokkelandslaget ble Olympic Winners Over all, er det en seier av dimensjoner for det norske kjøkken som gir økt oppmerksomhet på kokkefaget.

Mange profilerte kokker

På listen over kjente, norske profilerte kokker som har startet sin internasjonale karriere som konkurransekokker på De Norske Kokkelandslagene i IKA Culinary Olympics, finner vi legender, gastronomiske ikoner og gode forbilder innenfor kokkefaget som Paul Schaltenbrand (†), Arvid Skogseth, Eivind Hellstrøm, Arne Brimi, Lars Erik Undertun, Bent Stiansen, Odd Ivar Solvold, Svend Erik Renaa, Terje Næss, Charles Tjessem, Geir Skeie, Gunnar Hvarnes, Sverre Sætre, Kari Innerå, Ørjan Johannessen, Øivind Bøe Dalelv, Geir Magnus Brevik-Svae, Christopher Davidsen, Christian Andre Pettersen og Christer Rødseth.

Listen viser at noen av de beste eksemplene på suksess i noen av verdens største og mest prestisjefylte kokkekonkurranser, har startet i en nær relasjon til Norske Kokkers Landsforening.

Enorm betydning for det norske kjøkken og matglede

De norske kokkelandslagene har i flere tiår hatt enorm betydning for det norske kjøkken. Kokkenes evne til å markedsføre norske råvarer er unik og viser en ektefølt stolthet. Landslagskokkene har satt nye standarder for teknikk og introduserer i sine konkurranser nye og spennende råvarekombinasjoner som utvikler seg videre i kokkemiljøet. Variasjoner av konkurransekokkenes presentasjoner videreføres, da med lokale råvarer eller en personlig signatur.

For mange norske kokker dreier hverdagen seg om servering av dagens måltider i kantiner, personalrestauranter, på institusjoner og i cateringleveranser. Kokkene som jobber på sykehus eller institusjoner sørger for et næringsrikt måltid, og måltidets glede er for mange dagens høydepunkt. Kokkelandslaget «Community Catering» representerer kokkene i denne bransjekategorien. Landslagskokkene inspirer sine kollegaer og sammen setter de helt nye standarder og bidrar til å løfte måltidet til nye høyder i kategorien.

Innovatører og påvirkere i matbransjen

Den norske matkulturen er sterkt knyttet til en bærekraftig primærproduksjon, unike, rene og naturlige råvarer, foredlet med godt håndverk. I internasjonal målestokk bidrar det til unik kvalitet, rik smak og ærlig identitet. De norske kokkelandslagenes fokus på håndverket, samt kunnskap om råvarenes kvaliteter, har ført til utvikling, innovasjon og nye trender. Et godt eksempel på at kokke-Norge bidrar i matbransjen, er utviklingen av bærekraftkonseptet «Stykkevis & Delt», som sikrer utnyttelse av hele dyret med fokus på bærekraftig økonomi og en håndverksmessig foredling av råvarene.

På andre vareområder ser vi det samme. Kokkene er med på utviklingen av porselen og tilbehør i nært samarbeid med leverandørene til bransjen. Porselen og fater er en utrolig viktig del av konkurransekokkenes og kjøkkenets identitet og design. Porselenet skal bidra til at maten presenteres på beste mulige måte. Det har skapt design og produkter som vi finner på det norske markedet i dag.

Næringslivet er opptatt av å samarbeide med kokkene. Konkurransekokkene gir tilbakemeldinger, innspill om produkter som kan forbedres og videreutvikles. Konkurransekokkenes tilbakemelding og senere annerkjennelse av produktet, betyr mye for implementeringen av et nytt produkt i markedet og utviklingen av leverandørens neste generasjon produkter. Her har konkurransekjøkkenet spilt en svært viktig rolle som utviklingsprosjekt og et utstillingsvindu på samme tid.

Viktig bidrag til matnasjonen Norge

Setter man sammen all erfaring, kunnskap, håndverksmessige utførelse og hardt arbeid, bidrar kokkekunsten og det norske kjøkken til at Norge blir en mer interessant turistdestinasjon. Norske Kokkers Landsforening og de norske kokkelandslagene er klare til å forvalte det norske kjøkken og er overbevist om at økt oppmerksomhet på kokkekonkurranser, bidrar til økt rekruttering til kokkefaget.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca