Johan Lanestrand i Q/Kavli (fra venstre), Anne-Grete Haugen i Matvett og Jørgen Eskeland i Asko og leder av STAND (Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje). (Foto: Marit Haugdahl)
Johan Lanestrand i Q/Kavli (fra venstre), Anne-Grete Haugen i Matvett og Jørgen Eskeland i Asko og leder av STAND (Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje). (Foto: Marit Haugdahl)

Ny STAND – med mål om redusert matsvinn

Det kastes minimum 361.000 tonn mat, eller mat for om lag 18 milliarder kroner i Norge hvert eneste år. Utgått på dato eller utgått liggetid er hovedårsaken til matsvinn hos matindustri, grossist og dagligvarehandel. Ny STAND001 åpner for mer fleksibel tilnærming til fordeling av holdbarhet mellom aktørene.

Publisert

Bransjen står for en tredjedel av matsvinnet – til en verdi på 6 milliarder kroner. Forbrukerne kaster i gjennomsnitt 46,3 kilo mat hver i året. Dette tilsvarer 1 av 5 handleposer. En viktig årsak til at svinn oppstår er at matvarer passerer grenseverdiene i verdikjeden.

En overordnet målsetting i ny STAND001 (Standardiseringsutvalget for norsk dagligvarebransje) er at produsert vare eksponeres mot forbruker. Ved mindre overskridelser av tabellens grenseverdier forutsettes det at aktørene søker løsninger som gir lavest mulig matsvinn.

– Alle har et ansvar for å ikke kaste fullgod vare. Dette har vært et førende prinsipp bak forslaget. Siden svinnet er størst hos forbruker, bør leverandører og grossister benytte færrest mulig dager av holdbarheten og sørge for flest mulige tilgjengelige holdbarhetsdager i butikk og hos forbruker, sier Anne-Grete Haugen i Matvett i en pressemelding.

Mer fleksible mekanismer i ny STAND001

For å sikre økt fleksibilitet og bedre holdbarhet i verdikjeden, er det spesielt tre nye elementer som er innført i standarden og som aktørene oppfordres til å benytte. Disse er bruk av individuelle avtaler mellom partene avtaler, dynamisk holdbarhet og innføring av måling av faktisk liggetid.

Fleksibilitet i verdikjeden ved avtaler/rutiner for å håndtere mindre avvik i dato samt innføring av måling av forbrukt tid for å sikre fakta og måle utvikling, er viktige virkemidler for å redusere svinnet, sier innkjøpsdirektør i COOP, Tor Helge Gundersen.

Vurdere dynamisk holdbarhetsmerking

Produsentene har ansvaret for å fastsette type holdbarhetsmerking og total holdbarhetstid. De oppfordres til å vurdere om dynamisk holdbarhetsmerking kan praktiseres ved at total holdbarhetstid utvides når forholdene gir anledning til dette. Variasjon i temperatur gjennom året, forskjellig råvarekvalitet og ulike teknologiske løsninger fra anlegg til anlegg er forhold som, ved bruk av dynamisk holdbarhet, kan gi flere dagers holdbarhet enn det som ofte er praksis i dag.

– For oss er dynamisk holdbarhet sunn fornuft satt i system. Det at Mattilsynet anbefaler og støtter denne praksisen som vil innebære at produktene kan merkes med bedre dato i kaldere perioder, er viktig. Dette er et tiltak som vil bidra til å redusere svinnet, spesielt i butikk, sier Johan Lanestrand i Q-Meieriene.

Samarbeid viktige for å lykkes fremover

-Det er nå arbeidet begynner med å bygge kjennskap til ny STAND og til å få aktørene til å samarbeide om å redusere matsvinnet, sier direktør i ASKO og leder av STAND, Jørgen Eskeland.

– Måling av forbrukt tid i forsyningskjeden er et virkemiddel for å sikre fakta og overvåke utvikling. Partene oppfordres til å utvikle resultattyper og samarbeide for å redusere forbruk av holdbarhetstid. Holdningsendringer om at all mat har en verdi, både innad i bransjen og hos forbruker, blir vesentlig, sier Eskeland.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Powered by Labrador CMS