Delikatesse Rakfisk Ishavsrøye nett

Delikatesse-rakfisk av Ishavsrøye Vesterålen godkjent som spesialitet

Det er en banebrytende videreforedling av en Beskyttet betegnelse som denne uken fikk overrakt det synlige beviset på at rakfisken fra Annes Hage i Jevnaker er godkjent som Spesialitet.

Publisert

Anne Hasselknippe og Ole Ivar Bakken ble 23. november overrakt Spesialitet-diplom av KSL Matmerk for sin Delikatesse-rakfisk av Ishavsrøye Vesterålen.

Vi er stolte og veldig glade for å ha fått godkjenningen etter det som har vært en lang og krevende prosess, sa Anne Hasselknippe, da hun og ektemannen Ole-Ivar Bakken ble overrakt diplomet på Øvre Vang Gård denne uka.

Lange tradisjoner

Delikatesse-rakfisk av Ishavsrøye Vesterålen har lange tradisjoner. Det var Per O. Bakkegaard på Geilo, som utviklet metoden med å rake ishavsrøye, og startet samarbeidet med oppdretterne i Vesterålen allerede på nittitallet.

– Han var jo en kar som var veldig kvalitetsbevisst og nøye på det. Og han ble jo fort veldig begeistret for ishavsrøya, forteller Trond Geir Reinsnes i Sigerfjord Fisk som sammen med Sjøblink Blokken leverer råvarene.

Også lovbeskyttet betegnelse

Trond Geir Reinsnes tror Ishavsrøya kan få et økt salg på hjemmemarkedet når den nå er godkjent som spesialitet.

Reinsnes mener ishavsrøya fra Vesterålen egner seg fantastisk godt til raking, og at den har en jevn og god kvalitet.

I 2007 ble Ishavsrøye Vesterålen en lovbeskyttet betegnelse, og nå vel to år senere blir fisken i sin videreforedlede form godkjent som en spesialitet.

Tilfeldighetenes spill

At raket ishavsrøye fra Vesterålen var en god oppskrift oppdaget ekteparet ved en tilfeldighet i 1996. Da kom Ole-Ivar Bakken i kontakt med Bakkegård på en matmesse, og falt så for fisken at ekteparet snart ble salgsagenter for delikatessen på Østlandet.

Dermed kjente ekteparet godt til produktet da Bakkegård ville pensjonere seg og tilbød ekteparet å kjøpe alt produksjonsutstyr, konsept, metoder og oppskrifter.

I 2005 ble produksjonen flyttet fra Geilo til Øvre Vang Gjestegård ved Jevnaker. Men selv om Bakkegård hadde gitt fra seg produksjonen er han fortsatt med på selve leggingen av fisken.

Banebrytende samarbeid

KSL Matmerk mener en videreforedling av en Beskyttet betegnelse i seg selv er banebrytende. Og den modellen som her er etablert bør danne mønster for hvordan lokale initiativer på så vidt forskjellig kanter av landet kan oppnå suksess gjennom samarbeid.

Det blir også trukket fram at Øvre Vang Gård danner en meget fin og tiltalende ramme omkring Annes Hages konsept. Rammen underbygger ifølge KSL Matmerk også den gode historien – ikke bare ved servering i egne lokaler, men også som et element i øvrig kundekontakt.

Håper på flere fiskeprodukter

Avdelingsdirektør i Fiskeri- og kystdepartementet Elisabeth Wilmann sa i sin gratulasjon at hun håpet dette bare var starten på at vi få se mange flere fiskeprodukter som får Spesialitetmerket.

At raket ishavsrøye faller i smak viser tallenes tale med tydelighet. Da ekteparet startet opp i 2005 var det 2,5 tonn fisk som ble raket. I år blir over 9000 kg ishavsrøye til delikatesse-rakfisk.

Se også hjemmesiden til Annes Hage

Spesialitetmerket

"

Spesialitetmerket går god for norskproduserte matprodukter med spesielle kvaliteter. Ordningen omfatter både nyvinninger og mer etablerte produkter, ofte med en lokal eller regional tilknytning. Spesialitetmerket skal hjelpe forbrukerne frem til ekte matopplevelser.

Merkeordningen skal også bidra til matmangfold og lokal og regional næringsutvikling gjennom matproduksjon.

For å kunne få godkjennelse til å bruke Spesialitetmerket, må bedriften vise frem, dokumentere og oppfylle de kriterier som er satt for produktene. Dette innebærer at produktene må ha faktiske kvalitetsegenskaper som skiller dem fra andre. Disse egenskapene kan ha grunnlag i valg av spesiell råvare, en spesiell produksjonsprosess og/eller egenskap som modenhet, ferskhet og smak. I tillegg må bedriften og produktet ha grunnlag i "den gode historien". Det er totalen som teller.

KSL Matmerk

Gjennom kvalitetsstyring og synliggjøring av konkurransefortrinn og opprinnelse skal stiftelsen KSL Matmerk bidra til at forbrukerne velger norsk mat.

Oppgavene omfatter drift og utvikling av Kvalitetssystem i Landbruket (KSL), merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet, utvikling av et nytt merke for norsk matproduksjon, samt arbeid med markedsadgang for norskprodusert mat.

KSL Matmerk forvalter også kompetansemidlene i landbruket (KIL-ordningen) og har fra 2008 også ansvaret for fellesmarkedsføringen av økologisk mat i Norge.

KSL Matmerks hjemmeside

Pressemelding

"
Powered by Labrador CMS