Sider fra Hardanger
Sider fra Hardanger

Sider frå Hardanger i samme klasse som Champagne

Sider frå Hardanger ble nylig godkjent som Beskyttet geografisk betegnelse. Dette er det første alkoholholdige produktet som får denne utmerkelsen. Godkjennelsen ble høytidelig markert med et arrangement på Kulinarisk Akademi i Oslo, der blant annet landbruksminister Lars Peder Brekk deltok.

Publisert

Sider frå Hardanger.

Det er nå 16 beskyttede betegnelser i Norge i dag. Merkeordningen baseres seg på den europeiske merkeordningen, blant annet også beskytter Champagne og Parma-skinke.

Sider frå Hardanger er Norges første alkoholholdige produkt som er lovbeskyttet av den offentlige merkeordningen Beskyttede betegnelser.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk mener at Sider frå Hardanger nå er i samme klasse som Champagne!

Ingen kopiering

Merkevaren har dermed fått en lovbeskyttelse mot kopiering og etterligning.

Kun sider som oppfyller kriteriene i produktforskriften, vedtatt av Mattilsynet, har rett til å kalles Sider frå Hardanger.

Siderflaskene kan merkes med merket for beskyttet geografisk betegnelse, noe som igjen gir forbrukeren en garanti for produktets opprinnelse og en garanti på at produktforskriften er fulgt.

Fruktdistriktet Hardanger

Hardanger er et av de beste fruktdistriktene i Norge med en sterk tradisjon for å presse eple til eplejuice og videreformidle den til eplesider.

Produksjonen av Sider frå Hardanger bygger på opparbeidet kunnskap om hva slags prosesser som gir best aroma, smak og produktutbytte.

Økt salg

-Å få stemplet flaskene med merket for beskyttet geografisk betegnelse betyr mye for sidernæringen, hevder lederen for Hardanger Siderprodusentlag, Asbjørn Børsheim. Siderprodusentlaget består av en rekke siderprodusenter som alle har rett på å kalle sideren sin for Sider frå Hardanger.

- At Sider frå Hardanger nå er en beskyttet geografisk betegnelse betyr svært mye for utvikling av salget og fremtidig næringsinntekt for en rekke produsenter i Hardanger. I tillegg vil reiselivsnæringen tjene på dette, da de kan bruke dette i sin markedsføring av Hardanger, sier Børsheim som selv satser på gardsturisme.

Kvalitetsstempel

- Det å bli godkjent som beskyttet betegnelse er kvalitetsstempel. Jeg mener at produktene som er godkjent som beskyttede betegnelser representerer det ypperste av landets mat- og drikkeprodukter. Siderprodusentene har nå fått i oppgave å forvalte merket til beste for fellesskapet. Jeg håper at merket beskyttet geografisk betegnelse kan bidra til å styrke hver enkelt produsent og bidra til økt verdiskapning for hele produsentmiljøet i Hardanger, sier Landbruksminister Lars Peder Brekk.

Merkeordningen beskyttede betegnelser omfatter til sammen nå 16 produkter. Fisk, grønnsaker og frukt er produktkategoriene som dominerer.

Satses fra myndighetene

- Det er godt at merkeordningen nå også omfatter en alkoholdig drikk som det er lange tradisjoner for og som vi har de beste forutsetninger for å lage her i Norge, sier administrerende direktør i KSL Matmerk, Gabriella Dånmark. KSL Matmerk administrer merkeordningen sammen med Mattilsynet. Dånmark understreker at det nå satses sterkt fra myndighetenes side på merkeordningen.

Viktig strategi

Landbruks- og matministeren mener at merkeordningene er en viktig strategi for utvikling av norsk landbruk og matproduksjon.

- I Europa har produktene som har en geografisk opprinnelsesmerking høy status og de oppnår en meget god pris. Mitt mål er at vår merkeordning, som er en kopi av den europeiske, skal oppnå samme høye status blant norske forbrukere. Det vil bety at vi kan bygge opp sterke produksjonsmiljøer rundt om i landet som kan hente ut betydelig verdiskapning basert på produksjon av mat og drikke med en lokal og regional identitet, utdyper Lars Peder Brekk.

Spennende produkt med fremtid

Asbjørn Børsheim satser på sider fordi det er et spennende produkt som han tror har en fremtid, særlig i kombinasjon med reiselivet.

- Jeg satser også fordi jeg vil ha en levedyktig fruktgård med flere ben å stå på. Og jeg har en genuin interesse for sider. Det er ennå mye upløyd mark og jeg mener at sider har et stort potensial om man har fokus på kvalitet og utnytter alt som ligger i gamle eplesorter i kombinasjon med vårt klima her, sier Asbjørn Børsheim.

Pressemelding