Vil bidra til en bærekraftig omstilling

Foodscape, ny konferanse og fagmesse, arrangeres på Norges Varemesse for første gang i oktober. Dette blir en nasjonal arena som setter bærekraft på menyen for mat- og drikkebransjen, og hvor Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) skal arrangere tre workshops. Vi har tatt en prat med førstekonsulent Nora Backer Malm i Difi om de viktigste temaene som skal under lupen.

Hvorfor har Difi valgt å samarbeide med Foodscape?

– Difi har valgt å samarbeide med Foodscape for å komme i kontakt med både leverandører til og innkjøpere i offentlig sektor. Vi utvikler veiledning på innkjøp av bærekraftig mat og drikke, og da er det viktig for oss å være tilstede på arenaene der bærekraftig mat står i fokus, svarer Nora Backer Malm.

Det er første gang Foodscape arrangeres, og ambisjonsnivået er høyt. På hvilke områder tror Backer Malm at Difi og Foodscape kan samarbeide på best mulig måte?

– Vår visjon er å bidra til en bærekraftig omstilling i offentlig sektor, og vi jobber på flere måter for å få dette til å skje, svarer førstekonsulenten. - For eksempel gjennom å gjøre det enkelt for innkjøpere å stille krav til bærekraftig mat og drikke og å legge til rette for dialog mellom innkjøpere og leverandører. Difi og Foodscape kan samarbeide om å sette bærekraftig mat på dagsorden og skape arenaer der offentlige innkjøpere og leverandører møtes.

Økt bærekraft = større konkurransekraft

Nora Backer Malm synes det er flott at noen tar initiativ til å samle gode eksempler på bærekraftstrategier, produktutvikling og samarbeidsformer.

– Offentlige innkjøpere ønsker å stille krav til sine leverandører og da er det viktig å få et innblikk i leverandørmarkedet. Dette er også en god mulighet til å bli inspirert av andre, både på offentlig og privat side.

Et hovedtema for Foodscape er hvordan økt bærekraft kan gi større konkurransekraft. I hvilken grad er dette et tema som angår Difis arbeid?
– Offentlige innkjøpere skal stille krav om miljø og sosialt ansvar i sine anskaffelser. Bedrifter som prioriterer bærekraftige løsninger og produkter kan derfor få et fortrinn i fremtidige anskaffelser, forteller hun.

Hvilken påvirkningskraft kan Difi ha overfor leverandører til stat og kommune?

– Vi utvikler forslag til miljøkriterier og brukervennlig veiledning til offentlige innkjøpere slik at det skal bli enkelt for dem å etterspørre miljøvennlige og bærekraftige produkter og tjenester. Et av våre prioriterte områder er offentlige innkjøp av mat og drikke. Ved å presentere gode eksempler og utforme forslag til konkrete krav og kriterier som kan brukes som konkurransegrunnlag, håper vi på å gi innkjøpere trygghet til å stille strengere krav til bærekraft hos sine leverandører. For eksempel kan innkjøper stille krav til at leverandøren skal jobbe med å minske matsvinn, eller å rapportere på status for etisk handel i sin verdikjede.

På hvilke måter kan man legge opp til bærekraftsmål for offentlige virksomheter når det gjelder mat og drikke?

– Vi ser at flere offentlige virksomheter har knyttet til seg FNs bærekraftsmål 12.3 som omhandler matsvinn. Videre er det enkelte som ønsker å fremme mer klimavennlige menyer, for eksempel ved å introdusere vegetardager i sine virksomheter. Dette er helt konkrete mål som gjelder mat og drikke, svarer Backer Malm.

Langsiktig økonomisk gevinst ved bærekraft

Difis samfunnsoppdrag handler nettopp om å skape en bærekraftig og effektiv offentlig sektor. Innenfor Backer Malms område, som er offentlige anskaffelser, jobbes det for at de 500 milliarder kroner som det offentlige bruker hvert år på varer og tjenester, anvendes på en mest mulig samfunnsansvarlig, etisk og miljøvennlig måte. Når innkjøpere stiller krav til miljø og amfunnsansvar, vil de også være med på å skape en bærekraftig omstilling.

Difi skal være mest mulig kostnadseffektive i sitt arbeid, men mer bærekraft kan i en del tilfeller være fordyrende. Ligger det potensielle utfordringer her?
– Vi har gjennomført gevinstanalyser av ulike grønne anskaffelser som viser at miljøgevinsten i stor grad overstiger merkostnaden. Mange tenker at å kjøpe bærekraftige produkter ofte kommer med en merkostnad. Men dette er ikke alltid tilfelle. Bærekraftige innkjøp handler ofte om å kjøpe bedre kvalitet, som varer lengre og som lar seg reparere. Det kan også være å leie i stedet for å eie, og på den måten kutte enkelte av eierkostnadene. I Norge totalt kaster vi spiselig mat hvert år tilsvarende en verdi av 20 milliarder kroner. I forhold til offentlig innkjøp av mat kan det være en del å spare ved å stille krav om redusert matsvinn.

Ligger Difis arbeid utelukkende på stats- og kommunenivå, eller er det også rettet direkte mot instanser som offentlige kantiner, sykehjem og lignende?

– Vi fokuserer på alle offentlige virksomheter som er pålagt lov om offentlige anskaffelser. Dette inkluderer blant annet virksomheter på stats- og kommunenivå, i tillegg til offentlige kantiner, sykehjem og skoler, bekrefter Backer Malm.

Difi skal formidle kunnskap og informasjon, rådgivning og veiledning til stat og kommuner, men har Difi noen oppfølgingsrutiner for å kontrollere tiltak som blir iverksatt?

Difi er ifølge førstekonsulenten ikke et kontrollorgan og har ingen oppfølgingsrutiner for å kontrollere tiltak som iverksettes. Det Difi skal gjøre er å sørge for å tilrettelegge for at innkjøpere kan ta gode bærekraftige valg. Oppfølgingen ligger i å være i jevnlig dialog med brukerne, for å påse at den kunnskap, rådgivning og veiledning som er gitt er relevant og dekker innkjøperes behov.

Alle kan bidra

I arbeidet med å sikre større offentlig bærekraft frem mot 2020 har Difi nedsatt en ekspertgruppe. Hvem sitter i denne?

– Det er både bransjeorganisasjoner, leverandører, innkjøpere og fageksperter. Mat og drikke er et stort område med flere ulike interesser og undertemaer. Derfor er vi i tett dialog med relevante interessenter underveis i prosessen med å utvikle krav og kriterier til bærekraftig mat og drikke.

– Hvordan er Difis arbeid organisert uavhengig av ekspertgruppen, og hvilke faser er planlagt frem mot 2020?

– I avdeling for offentlige anskaffelser, har Difi et tverrfaglig team på ti personer som utarbeider veiledning for bærekraftige anskaffelser. Vi jobber på flere ulike områder samtidig, blant annet med å utvikle miljøkriterier og/eller veiledning innenfor alle innkjøpskategoriene. Dette er et pågående arbeid som strekker seg inn i 2020. Veiledning og miljøkriterier må følges opp og revideres i tråd med utviklingen ellers i samfunnet. Vi er også opptatt av å kunne måle effekter av å ta Difis veiledning i bruk, forklarer Nora Backer Malm.

Legges det opp til spesielle tiltak for å motivere leverandører til offentlig sektor for at de skal forplikte seg i (større) bærekraftig retning?

– Undersøkelser viser at leverandører ønsker krevende kunder som etterspør grønne og samfunnsansvarlige produkter og tjenester. Vi oppfordrer innkjøpere til å ha dialog med leverandørmarkedet i planleggingsfasen av en anskaffelse. I dialog med leverandører kan man diskutere ambisiøse krav med tanke på bærekraft og insentivene leverandørene trenger for å nå disse.

Kan du si noe om innholdet i workshopen som skal avholdes på Foodscape?

– Når du forlater workshopen har du fått inspirasjon og konkrete tips og råd til hvordan gjøre en bærekraftig mat- og drikkeanskaffelse. Vi vil legge til rette for at leverandører og innkjøpere snakker sammen i en mer uformell setting. Vi ser at mange leverandører og innkjøpere kvier seg for å prate sammen før en konkurranse. Dette er synd, fordi dialog er nøkkelen til å avdekke muligheter for den gode, bærekraftige anskaffelsen. Vi skal bruke workshopen til å gjøre leverandører og innkjøpere tryggere i dialog. Dette blir et krasjkurs i å stille de smarte spørsmålene, sier Nora Backer Malm i Difi.

Pressemelding

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her