Beate Voetmann i DNB tar gjerne med seg overskuddsmat hjem til familiemiddagen. (Foto: Sodexo)
Beate Voetmann i DNB tar gjerne med seg overskuddsmat hjem til familiemiddagen. (Foto: Sodexo)

Salg av overskuddsmat skal redusere matavfallet med to tonn i året

I Sodexos personalrestaurant på hovedkontoret til DNB i Bjørvika i Oslo har de jobbet systematisk med å redusere matsvinnet i flere år. Nå har de startet et prosjekt som skal bidra med å redusere matavfallet med ytterligere to tonn i året.

Publisert
Assisterende «Site Manager» for Sodexo hos DNB Erica Engström med soussjef Fabio Fabietti. (Foto: Sodexo)
Assisterende «Site Manager» for Sodexo hos DNB Erica Engström med soussjef Fabio Fabietti. (Foto: Sodexo)

Det som blir igjen av mat etter lunsjen, selges som overskuddsmat til en billig penge til DNB-ansatte.

‒ Vi lanserte overskuddsmat i slutten av april, og det har blitt en kjempesuksess! Den første måneden produserte vi 566 porsjoner og vi solgte 415 av dem. Dette reduserte matavfallet med 198 kilo. Hvis det fortsetter slik, vil det bli to tonn mindre matavfall per år, sier assisterende «Site Manager» Sodexo, DNB Bjørvika, Erica Engstrøm, i en pressemelding

Satt søkelys på matsvinn

I Bjørvika ligger hovedkontoret til DNB. Sodexo har både renholdet og personalrestauranten i bygget og cirka 100 fast ansatte. Personalrestauranten i kjelleren av bygget er på mange måter selve hjertet i bygget. Det er en pulserende og travel personalrestaurant med cirka 2100 lunsjgjester hver dag. Sodexo har siden oppstarten i 2012 satt søkelyset på matsvinn, og jobbet målbevisst for å redusere matavfallet. Matavfallet er allerede redusert med ti tonn i året, og i samarbeid med DNB tar de nå ytterligere grep for å minske matsvinnet.

‒ Hver dag serveres det en varm kjøttrett og en varm fiskerett til lunsj i kjøtt- og fiskeavdelingen vår. Selv om vi er veldig nøye med planleggingen, vil det alltid være litt mat til overs i en så stor personalrestaurant. Sodexo tok derfor i samarbeid med DNB initiativet til å starte opp med overskuddsmat. Når kantina stenger halv to, går de ansatte over hvor mye mat som er til overs, og lager matbokser med overskuddsmaten i. Denne maten kan de ansatte i DNB kjøpe til 29 kroner. Dette er billig mat for kunden, og er et miljøvennlig tiltak, forteller Engstrøm.

Overtidsmat eller ta-med-hjem

Overskuddsmaten selges i kiosken i forseglede plastbokser på ettermiddagen. Maten er pakket i en emballasje som tåler oppvarming i mikrobølgeovn. Engstrøm forteller at det varierer fra dag til dag hva som er igjen av mat.

‒ Noen ganger er det igjen lite mat, andre ganger noe mer. Det er store variasjoner på hvor mange porsjoner med overskuddsmat som er igjen etter at lunsjen er ferdig. Men i snitt ligger det på cirka 35-45 porsjoner om dagen. Vi prøver å lage matboksene mer som en middag enn det som serveres til lunsj. Boksene består enten av fisk eller kjøtt og litt tilbehør, sier hun.

Mange velger å ta med seg overskuddsmatboksene hjem, men det er også en del som spiser dette som overtidsmat.

‒ Her i DNB er det folk på jobb døgnet rundt, og mange setter derfor pris på å ha muligheten til å kjøpe seg sunn overskuddsmat til en billig penge, forklarer Engstrøm.

Ofte fisk til overs

Engstrøm synes dette er en god og miljøvennlig løsning som sørger for at man kaster mindre mat. Og fornøyde kunder er en bonus.

‒ Jeg håper at andre personalrestauranter kan se og lære av dette. Kanskje ønsker de å kopiere vårt prosjekt, eventuelt lage sin egen versjon av det. Det viktigste er at man kan finne løsninger som bidrar til at matsvinnet blir mindre, forteller hun.

Renholdsansvarlig Beate Voetmann i DNB er en av dem som synes ordningen med overskuddsmat er nyttig, og hun benytter seg av den stadig vekk.

‒ Jeg kjøper overskuddsmat i hvert fall én gang i uka. Jeg lager mat, men er ikke noe særlig glad i det. Derfor pleier jeg å kjøpe med en overskuddsmatboks til både meg, datteren min og mannen min som vi kan spise til middag hjemme, sier hun.

Voetmann forteller at det som oftest er fiskeretter som er igjen i overskuddsboksene.

‒ Det synes jeg er helt genialt, fordi fisk er det vanskeligste å lage selv hjemme på en spennende måte. Her i personalrestauranten lages det mye god mat og det er mye variasjon. I tillegg er det både miljøvennlig og billig, sier Voetmann fornøyd.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her