Redder et måltid hvert sekund

Matredder-appen Too Good To Go har engasjert flere hundre tusen nordmenn og millioner av europeere til å bli matreddere.

Butikker, spisesteder og andre aktører

Gjennom appen knyttes butikker, spisesteder og andre aktører som har mat til overs sammen med folk som ønsker å redde maten fra å ende opp som matsvinn. Nå reddes ett måltid hvert eneste sekund.

– Da vi startet arbeidet mot matsvinn for fire år siden var mange skeptiske. Mange spisesteder ville ikke engang innrømme at det hadde matsvinn, og flere hadde liten tro på at folk ville legge ut på redningsaksjon for å hente overskuddsmat. Siden det har vi sett en fantastisk utvikling; de fleste butikker og spisesteder er nå åpne om matsvinnproblemet, og jobber for å innføre tiltak, og hvert eneste sekund er det noen i Europa som redder et måltid gjennom appen, sier kommunikasjonsrådgiver i Too Good To Go, Hanne Johansen.

Økt bevisstheten

Hun tror at et større fokus på matsvinn fra en rekke ulike aktører som Matvett, Spis opp maten, Framtiden i våre hender, Too Good To Go og matbransjen selv har økt bevisstheten til folk her i Norge – og at en kombinasjon av informasjon, inspirasjon og tilrettelegging er en nøkkelfaktor for å engasjere folk til å bidra.

– Vi blir flere og flere som ønsker å gjøre en innsats for å ta vare på kloden vår, og vi ser at det er en stor vilje til å bidra. Vi er stolte av at appen vår gjør det enkelt å redusere matsvinn i hverdagen, både for bedrifter og folk flest. Og så gleder det oss stort at det å redde mat gjennom Too Good Too Go smitter over på engasjementet for matredding på andre måter.

Også hjemme

Å redde mat gjennom Too Good To Go øker bevisstheten rundt matsvinn hjemme.

Johansen refererer til en uavhengig forskningsrapport som nylig ble publisert av Wageningen University & Research i Nederland. De har undersøkt hvordan matredding gjennom Too Good To Go øker folks bevissthet rundt matsvinn.

Studien viser at 22 % av alle som redder mat gjennom Too Good To Go har blitt inspirert til å redusere matsvinn også på andre måter. Så godt som alle app-brukerne verdsetter overskuddsmaten minst like høyt som mat de kjøper på vanlig måte. Om de ikke får spist all maten samme dag, kaster de den nesten aldri – de fryser, deler med andre eller spiser det dagen etter.

Her er studien i sin helhet.

Brukervennlig og gøy

– Too Good To Go møter forbrukere på en positiv måte, der viktige faktorer for suksessen er at konseptet er brukervennlig og gøy. Videre er det mulig for folk å helt tydelig se hvor mye mat de har vært med på å redde, sier «Business Development Manager ved Wageningen Food & Biobased Research», Sanne Stroosnijder.
Wageningen har forsket på reduksjon av matsvinn på tvers av verdikjeden i mange år. – Jo bedre vi forstår hva som fungerer, jo raskere kan vi nå målet om å halvere matsvinnet innen 2030.

25 millioner måltider reddet

Too Good To Go så dagens lys i København i 2015, og fikk kort tid etter fotfeste i Norge. I dag er de et av Europas raskest voksende selskaper med en sosial agenda.

I Norge samarbeider Too Good To Go med over 1750 butikker og spisesteder over hele landet og over 930 000 nordmenn har lastet ned og registrert seg i appen. Siden oppstart har over 2,5 millioner måltider blitt reddet. Too Good To Go er nå tilstede i 13 land i Europa, og sammen med 35 000 butikker og 18 millioner brukere har 25 millioner måltider unnsluppet matsvinnskjebnen – og over 62 000 tonn CO2 har blitt spart. Nå reddes det ett måltid hvert eneste sekund.

Matsvinn – en av de største miljøutfordringene

En tredjedel av all mat som produseres i verden ender opp som matsvinn, og i Norge kaster vi minst 385 000 tonn mat hvert eneste år - nok til å mette 800 000 mennesker. Matsvinnet har en økonomisk verdi på 22 milliarder kroner. Mørketallene er store, for eksempel er ikke svinnet som skjer hos bøndene, på pakkeriene eller i sjømatnæringen med i statistikken.

– Når vi kaster mat, sløser vi ikke bare med mat som kunne ha blitt spist. Vi sløser også med alle ressursene som går med til å produsere maten. Ifølge FN står matsvinn for minst åtte prosent av de globale klimagassutslippene, og 30 prosent av verdens jordbruksarealer brukes til å produsere mat som aldri blir spist – et område på størrelse med Kina. Å sørge for at maten som produseres havner i magen og ikke i søpla er derfor et utrolig viktig miljøtiltak, for da kan vi på sikt også produsere mindre, sier Johansen.

FNs bærekraftsmål har et eget delmål om å halvere matsvinnet innen 2030.

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca