Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden

Ved å fordele arbeidstiden etter bedriftens behov og de ansattes ønsker kan man oppnå større effektivitet og fornøyde ansatte. Reglene om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er inntatt i arbeidsmiljølovens § 10-5 (tidligere arbeidsmiljølovs § 47).

ct_admin

Publisert torsdag 16. august 2012 - 06:30

To begreper som ofte blandes sammen er ”overtid” og ”gjennomsnittsberegning av arbeidstiden” Overtid betyr at man arbeider mer enn opprinnelig avtalt, mens gjennomsnittsberegning av arbeidstiden innebærer at man holder seg til den opprinnelige arbeidstiden, men at man fordeler arbeidet på noen lange og noen korte dager eller gir fridager.

Gjennomsnittsberegning

I motsetning til overtid som arbeidsgiver ensidig kan pålegge arbeidstaker kan gjennomsnittsberegning av arbeidstiden bare komme i stand dersom partene inngår avtale. Dertil fremgår det av § 10-2 at arbeidstakere har krav på fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Arbeidsgiver kan derfor ikke nekte å ta ordningen i bruk hvis det ikke eksisterer sakelige argumenter.

Mange ansatte ønsker slike ordninger for å spare opp fridager. Bedriftene ønsker ordningen for å kunne ha arbeidskraften til stede i høysesongen.

Skal inngås skriftlig

Loven krever at avtaler om gjennomsnittsberegning skal inngås skriftlig. Kravet til skriftlighet er i utgangspunktet ufravikelig. Høyesterett har imidlertid i Rt-2004s.53 lagt til grunn at også en muntlig avtale var bindende. Saken gjaldt arbeidstakere som krevet overtidsbetaling etter en muntlig avtale om gjennomsnittsberegning.

Domstolen la til grunn at det faktum at avtalens eksistens ikke var omtvistet, medførte at den manglende skriftlighet ikke medførte at arbeidstakerne kunne påberope seg rett til overtidsbetaling. Noe annet er at partene ikke vil være bundet av en muntlig avtale som gjelder fremtidig arbeidstidsordninger.

Hovedregel

Det er ikke nødvendig at alle ansatte ønsker en ordning med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Det følger av loven at dersom et flertall av de ansatte ønsker en ordning med gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, så kan arbeidstaker pålegge mindretallet å følge den avtalen som er inngått med flertallet.

Loven inneholder begrensninger i partenes adgang til å avtale lange økter.

Hovedregelen er at man ikke kan arbeide mer enn 9 timer om dagen og maksimalt 48 timer i løpet av en syv dagers periode. Dertil må summen av den korte og den lange arbeidstiden avtales å ligge innenfor 12 måneder. Man kan derfor ikke avtale at ansatte skal arbeide et år med lange dager for så å ha kortere dager det neste år.

I bedrifter med tariffavtale er rammene noe videre. Dertil kan Arbeidstilsynet dispensere fra lovens hovedregel. Dette er spesielt aktuelt der arbeidstakerne er bosatt på anlegg knyttet til arbeidsplassen og hvor mulighetene for familieliv og/eller andre aktiviteter er begrenset.

Denne artikkelen sto i Horeca nummer 3 2012