Bransjejus: Yrkesskadeerstatning

Illustrasjonsfoto

Det følger av forarbeidene til yrkesskadeforsikringsloven (ot.prp.nr.44, side 168 (1988-1989)), at arbeidstaker som blir skadet som følge av krangel og slagsmål på arbeidsplassen som hovedregel ikke vil få skaden godtgjort som yrkesskade, med mindre slagsmålet gjelder hvordan en arbeidsoppgave skal utføres. Den som blir overfalt på arbeidsplassen i arbeidstiden skal likevel anses for å være innenfor lovens dekningsområde.

Videre er det klart at skader som påføres under sosiale utflukter med jobben ikke gir rett til yrkesskadeerstatning. Det samme gjelder når arbeidstaker utfører private gjøremål i arbeidstiden.

I dom av 30. mai 2012 har Gulating lagmannsrett har trukket opp nye grenser.

I denne konkrete saken at daglig leder, som var avskjediget, møtte på arbeidet for å sende brev til styret om at han fortsatte i arbeidet inntil styret hadde gitt skriftlig instruks om hvordan han skal forholde seg. Mens han var på arbeidsplassen foranlediget en representant for arbeidsgiver skaden som var av psykisk karakter og som førte til senere delvis arbeidsuførhet.

Om faktum heter det i dommen:

«Kort tid etter at brevet var fakset ankom C bedriften og ba A forlate bedriftens område umiddelbart. A nektet å forlate stedet før han hadde fått skriftlig instruks fra styret. C ropte/skrek til ham bl.a «Se deg å komme til helvete ut herfra», og har i retten bekreftet at han ble sint og høyrøstet. De gikk inn til tidligere økonomisjef D som allerede var innsatt i stillingen som daglig leder. Da A ba om å få instruksen først grep C fatt i ham og presset ham opp mot veggen. A opplevde situasjonen som truende og særdeles krenkende. Han ropte flere ganger om hjelp. Flere av de ansatte som overhørte hendelsesforløpet opplevde situasjonen som skremmende og ubehagelig».

Om saken uttaler lagmannsretten:

”Det som etter lagmannsretten syn særpreger foreliggende sak i forhold til de enkeltsaker som omhandles i rettspraksis, er at A som daglig leder forholder seg til styret både i forhold til sitt arbeids- og ansettelsesforhold og i forhold til utøvelsen av sine arbeidsoppgaver, samt at det påberopte ulykkestilfellet har bestått i at han ble utsatt for en overfallslignende situasjon hvor nettopp sentrale arbeidsgiverrepresentanter stod bak.

Avgjørelsen av om A var i arbeid den 25.10.00 må etter lagmannsrettens syn bero på en helhetsvurdering hvor nærhet og tilknytning til det ordinære arbeid er det viktigste, men ikke det eneste kriterium, jf Rt-2004-487 og LH-2008-192629.”

Lagmannsretten tiltrådte tingrettens begrunnelse hvor det heter:

« Forsikringsklagenemnda har om spørsmålet uttalt:»Skadehendelsen skjedde to dager etter at forsikrede var avskjediget. Avskjedigelsen ble senere kjent ugyldig. Nemnda påpeker at det i utgangspunktet beror på arbeidsrettslige regler hvorvidt en arbeidstaker etter avskjedigelse fortsatt kan sies å være « i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden » jf yrkesskadeforsikringsloven § 10. Nemnda går ikke nærmere inn på disse generelle spørsmål idet den finner at forsikredes virksomhet på arbeidsplassen skadedagen hadde slik tilknytning til hans posisjon som arbeidstaker at den må omfattes av en rimelig tolking av yrkesskadeforsikringsloven § 10. »

Lagmannsretten uttaler videre:

”Retten slutter seg helt til denne oppfatning, og viser til at saksøker måtte ha rett til å være på arbeidsstedet til han hadde fått en skriftlig oppsigelse som gav ham et tilstrekkelig grunnlag for å vite hvordan han skulle forholde seg. Det forhold at avskjeden ble erklært ugyldig underbygger hans rett til å være på arbeidsstedet og utføre de aktiviteter som arbeidsgivers handlemåte gav grunnlag for. Det foreligger dermed ansvarsgrunnlag, og yrkesskadeforsikringsloven kommer til anvendelse. ”

Som vi ser kan spørsmålet om det foreligger en yrkesskade fremst som rimelig komplisert i enkelte saker.