Bransjejus: "Næringens nye domstol"

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Lovens forarbeider peker på at hensikten var å komme organisert kriminalitet og hvitvasking til livs. Erfaringen viser at dette radikale virkemiddelet misbrukes. Næringsetaten i Oslo er et skrekkens eksempel på at myndighetsmisbruk er satt i system, med det resultat at mange ærlige og ordentlige drivere har tapt sine bedrifter og forlatt bransjen.

I disfavør av bransjen

Sterke ord tenker nok mange lesere. Nei påstanden kan dokumenteres ved eksempler.

Næringsetaten velger konsekvent en lovtolking som går i disfavør av bransjen. I disse dager har vi hatt en fornyelse av bevillingene. Næringsetaten gikk hardt ut og hevdet at bedrifter som var overdratt i vår ikke kunne drive på overgangsregelen i alkohollovens § 1-10. Til alt overmål fikk de med seg en ansatt i Helsedirektoratet som avga en svært dårlig gjennomarbeidet uttalelse.

Etter initiativ fra en advokat Kristiansen i Oslo kom departementet på banen og satte Næringsetatens uttalelse til side. Det berget mange bedrifter.

For noen få år tilbake oppsto det tvist mellom et serveringssted i Oslo og fylkeskattesjefen om det skulle være mva på inngangspengene. Staten opptrådte korrekt og avventet den rettslige behandlingen av saken. Næringsetaten, som har begrenset kompetanse på området, inndro bedriftens skjenkebevilling uten å avvente dommen. Bedriften vant senere saken, men var da avviklet som følge av tapet av bevillingen. Det er selvfølgelig ikke akseptabelt at Næringsetaten som ikke har avgiftsrett som sitt forvaltningsfelt avsier ”dommer” på området når de forvaltningsorgan som har kompetanse ikke griper inn, men avventer en rettsavgjørelse.

Lang saksbehandlingstid

Verre var kanskje Næringsetatens storoffensiv hvor man inndro skjenkebevillinger der restauranten ikke slo på kassa samtidig som varer ble overlevert. Etter at diverse bedrifter var

avviklet, påpekte skattemyndighetene at Næringsetatens lovforståelse var rettsstridig.

Dersom Næringsetaten hadde opptrådt etter god forvaltningsskikk hadde man selvfølgelig da gjenopptatt tidligere saker og erstattet de tap som uskyldige drivere var påført. Dette er ikke gjort.

Det hjelper lite å klage til fylkesmannen. For det første er saksbehandlingstiden så lang at klagerens bedrift gjerne nedlegges før klagen er behandlet. Dertil er det et beviselig faktum at Næringsetaten ikke respekterer overordnede organer. Nylig satte fylkesmannen til side et inndragningsvedtak. Man skulle da trodd at Næringsetaten betalte erstatning. Isteden ble det fra kommunen uttalt at man ikke var enig i fylkesmannens avgjørelse. Fylkesmann påla da Næringsetaten å behandle saken på nytt, noe kommunen har ignorert. Eksempelet viser at rettssikkerheten som ligger i klageordningen er illusorisk for serveringssteder i Oslo. Det eksisterer mange flere bevis på Nøringsetatens myndighetsmisbruk.

Støter bort investorer

De av leserne som fortsatt henger med, spør seg antagelig hvordan noe slikt kan skje i et rettssamfunn som Norge. Svaret er noe sammensatt. For det første har serveringsstedene ingen sterk bransjeorganisasjon som tar saken opp i sin fulle bredde. Det burde selvfølgelig vært laget en rapports som dokumenterte situasjonen. Dette er nødvendig for at det politiske miljøet skal få innsikt i hva som faktisk skjer. Dernest er bransjen systematisk mobbet slik at de fleste utenforstående tror at alle drivere av serveringssteder og spesielt de som mister sine bevillinger, er kriminelle.

Få eller ingen av de som har vært utsatt for Næringsetatens myndighetsmisbruk har resurser til å ta sakene vider og de lider derfor en stille død, mens systemet fortsetter ufortrødent videre.

En videreføring av den praksis som Næringsetaten i Oslo fører er ikke egnet til å skape forutsigbare og stabile rammevilkår og vil over tid støte fra seg dyktige drivere og investorer fra serveringsbransjen.

Les hele saken i Horeca nummer 6 2012