Bransjejus: Arbeidstakers aktivitetsplikt ved sykdom

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

”På bakgrunn av Ot.prp.nr.39 (1992-1993) ble de medisinske vilkårene for retten til sykepenger innskjerpet ved at krav om at funksjonsnedsettelsen klart måtte skyldes sykdom, og at arbeidsuførhet som følge av sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer ikke ga rett til sykepenger, ble inntatt i daværende folketrygdlov § 3 - 2 nr 1 (nåværende folketrygdlov § 8-4 første ledd). Det lovpolitiske grunnlaget var at det hadde skjedd « en gradvis liberalisering av sykdomsbegrepet ved at naturlige problemer, konflikter eller vanskelige livssituasjoner ble likestilt med sykdom.”

Må medvirke

Til tross for innskjerpelsen, ser vi stadig vekk at sykemeldinger benyttes ved konflikter på arbeidsplassen. Lagmannsretten sier videre:

”På bakgrunn av Ot.prp.nr.48 (2003-2004) ble den sykemeldtes plikt til aktivitet og medvirkning innskjerpet. I lovens § 8-4 annet ledd ble det innført en aktivitetsplikt for at det skal kunne ytes sykepenger utover åtte ukers arbeidsuførhet. I lovens § 8-8 annet ledd ble det innført en presisering av at aktivitets- eller medvirkningsplikten også gjaldt i forhold til utprøving av funksjonsevnen. Det fremgår nå uttrykkelig av loven at retten til sykepenger faller bort dersom den sykemeldte ikke medvirker eller uten rimelig grunn nekter å ta i mot slik utprøving.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Lovens skille mellom sykemeldinger under eller over åtte uker er forklaringen på de plikter som utløses allerede på et tidligere tidspunkt for de involverte parter. Arbeidsgiver skal tidligst mulig legge til rette for at arbeidstaker skal være i aktivitet i virksomheten og etter seks uker skal det være utarbeidet en oppfølgingsplan. Arbeidstaker skal allerede fra sykemeldingsperiodens inntreden samarbeide og bidra til løsninger som kan redusere sykefraværet, og senest etter seks uker informere om egen funksjonsevne. Legen skal etter seks uker vurdere delvis eller aktiv sykemelding, og etter åtte uker skrive utvidet sykemelding hvor de medisinske grunner til fraværet er beskrevet og dokumentert nærmere. NAV skal ved innledningen til sykemeldingen foreslå aktuelle virkemidler som kan bidra til arbeidsrelatert aktivitet og etter åtte uker avgjøre om det fortsatt er grunnlag for rett til sykepenger. I NAVs praksisrundskriv til folketrygdlovens kapittel 8 om sykepenger (R08-00-E12) er aktivitetsplikten etter folketrygdloven § 8-4 annet ledd på denne bakgrunn omhandlet som følger.

Nytt annet ledd innfører en aktivitetsplikt for å få rett til sykepenger. Med mindre medisinske årsaker er til hinder for det, må medlemmet være i arbeidsrelatert aktivitet for å få rett til sykepenger. Med arbeidsrelatert aktivitet menes graderte sykepenger, aktiv sykemelding, arbeidsrettede tiltak eller reisetilskudd. Aktivitetskravet gjelder alle sykmeldte.

Dersom den sykmeldte ikke er i arbeidsrelatert aktivitet og det ikke foreligger unntaksgrunner, vil utbetalingen av sykepenger utover 8 uker bli stanset automatisk. Trygdekontoret må i slike tilfeller varsle den sykmeldte og eventuelt arbeidsgiver.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det kan gis unntak fra aktivitetskravet dersom det er tungtveiende medisinske årsaker til at aktivitet ikke er igangsatt. Dette må dokumenteres av lege senest på 8 ukers tidspunktet. Legen må sende inn en utvidet legeerklæring (punkt 6 i attesten, Vurdering av arbeidsmulighet/sykmelding) Her må legen gi en nærmere redegjørelse for de medisinske grunnene som er til hinder for aktivitet.

Om medvirkningsplikten etter § 8-8 annet ledd heter det samme sted følgende:

Bestemmelsen innebærer at medlemmet kan miste retten til sykepenger både fra arbeidsgiver og NAV dersom vedkommende uten rimelig grunn nekter å gi opplysninger eller medvirke til utredning, ta i mot tilbud om behandling, rehabilitering, tilrettelegging av arbeid og arbeidsutprøving eller arbeidsrettede tiltak.

Det understrekes at stans av sykepenger er et alvorlig skritt. Det må derfor forut for en eventuell stans være en grundig prosess blant annet for å få klarhet i om den sykemeldte har hatt en rimelig grunn til ikke å medvirke. Når NAV sender forhåndsvarsel om stans av sykepengeutbetalingen skal den sykemeldte gis mulighet til å komme med innsigelse. Det skal i varselbrevet angis en konkret begrunnelse på hva den manglende medvirkningen består i.

Forhåndsvarselbrevet om stans av sykepenger inneholder også hva den sykemeldte bør gjøre for å unngå en eventuell stans av sykepenger. Hvorvidt den sykemeldte etter loven kan anses å ha rimelig grunn for ikke å ha medvirket beror på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. I de tilfeller som NAV-kontoret er i tvil om vurderingen bør rådgivende overlege benyttes. Det er svært viktig at NAV i vurderingen av arbeidstakers manglende medvirkning tar hensyn til vedkommendes reduserte arbeidsevne, herunder diagnose mv.”

Aktivitetsplikt

Med dette som utgangspunkt gikk, og etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at det var grunnlag for å stanse sykepengene. NAV og domstolen satte den behandlende leges vurderinger til side. Dog hadde NAV innhentet uttalelse fra medisinsk hold som støttet NAVs syn.

Konklusjonen er at arbeidstakers aktivitetsplikt er en realitet. Det var i saken ikke tema om fraværet var i strid med partenes ansettelsesavtale.

Les hele saken i Horeca nummer 8 2012

Vil du holde deg oppdatert i horecabransjen?

Bestill et abonnement på magasinet Horeca i dag

Åtte ganger i året byr vi på masse nyttig og interessant fagstoff for deg som arbeider på alle nivåer i horecabransjen. I sin 43. årgang er Horeca den beste kanalen til bransjen gjennom magasinets systematiske og grundige dekning av hovedmålgruppene:

• hoteller, kurs-/konferanse- og andre overnattingsbedrifter

• restauranter

• barer og puber

• utesteder

• kafeer

• contract catering

• kantiner

• institusjoner

Bestill abonnement på magasinet Horeca her

Hold deg også oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev, som blir sendt ut 1-2 ganger hver eneste uke.

Meld deg på gratis nyhetsbrev her