Standrett for skjenkesteder

Illustrasjonsfoto

Skjenkestedet skal kunne stenges av en skjenkekontrollør uten varsel. Et lignende prinsipp eksisterer ikke i andre deler av norsk lovgivning.

Undertegnede har nylig behandlet en sak hvor administrasjonen i en Østfold-kommune innstilte på inndragning av en skjenkebevilling på bakgrunn av en rapport fra Securitas.

Heldigvis hadde et flertall av de folkevalgte både vett og forstand til å overprøve Securitas vurdering, noe som medførte at inndragningen ikke ble vedtatt.

I begrunnelsen fra de folkevalgte het det om Securitas rapporten:

”Da det i denne sak har fremkommet flere feil og mangler vedrørende skriving av kontrollrapport fra observatør, mener vi det ikke er grunnlag for å iverksette noen sanksjoner mot bevillingshaver i denne sak.”

Mangelfulle rapporter

I all rettferdighet skal det påpekes at Securitas ikke er alene om å skrive mangelfulle eller feilaktige rapporter. Mangelen på kunnskap og sviktende rutiner er antagelig jevnt fordelt mellom de som utfører denne type kontroller. Det er ikke mange årene siden en av de større restaurantene i Oslo nesten ble stengt fordi kontrollørene ikke så forskjell på en blind person som ble ledet av sin følgesvenn og en åpenbart beruset person. Bedriftens mulighet til å komme med relevante innvendinger har derfor stanset et meget høyt antall inndragninger som bygget på sviktende faktisk og/eller juridisk grunnlag. Nå vil departementet fjerne bedriftens mulighet til å uttale seg om saken før stengning skjer.

Departementet har foreslått at inndragningsadgangen delegeres til de som utfører kontrollen. Dette innebærer i praksis at en 18-åring som har tatt seg ekstrajobb i et vaktselskap kan stenge et skjenkested etter å ha gjennomgått et kurs.

Den observante leser tenker nå at dette bare må gjelde der det er særdeles grove brudd på lovgivningen. Det er ikke tilfellet. Det heter i høringsnotatet fra departementet: ”Departementet har vurdert om det bør oppstilles minstekrav til overtredelsens alvorlighet, men har kommet fram til at dette ikke er hensiktsmessig.”

Fratas muligheten til uttalelse

Frem til nå har forvaltningen hatt et fritt skjønn som har latt de folkevalgte vurdere når det er nødvendig å foreta en inndragning av en bevilling. Slik høringsnotatet er utformet overføres dette frie skjønnet til enkeltpersoner som er ansatt i vaktselskap og som faktisk gis myndighet til å inndra skjenkebevillingen på stede for den minste overtredelse.

I motsetning til hva tilfellet var når forvaltningen utøvet inndragningsmyndigheten, vil skjenkestedet, med det nye forslaget, bli fratatt muligheten til å avgi uttalelse før inndragningen er et faktum.

For første gang benyttes ordet ”rettssikkerhet” i forarbeider til alkoholloven.

– Skaper usikkerhet

Departementet ser betenkelighetene i forslaget, men velger likevel å fremme saken. Spesielt er det også at forslaget gir meget videre fullmakter til enkeltpersoner som er ansatt i vaktselskap enn det politiet faktisk har. Dertil er politiet underlagt ganske strenge retningslinjer for sine kontroller (for eksempel fartskontroller). For kontroller på skjenkesteder eksisterer det ingen retningslinjer med unntak av at kontrollørene muntlig skal redegjøre for hva de har observert.

For dem som har sitt virke innen hotell- og restaurantbransjen, skaper forslaget stor usikkerhet både for ansatte og for eiere.

Høringsfristen for å besvare forslaget er satt til lille julaften. Det blir spennende å se hvilken julepresang restaurantene får når høringsnotatet skal skapes om til lov.