COLOURBOXfengsling

Er fengsling av arbeidstaker grunnlag for oppsigelse?

I dom av 24. januar 2011 har Høyesterett lagt til grunn at varetektsfengsling av arbeidstaker i 30 dager ikke var grunnlag for oppsigelse.

Publisert

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forholdet var at en ansatt, i prøvetiden, ble varetektsfengslet siktet for å ha benyttet to personer til å møte hjemme hos en person som ble truet til å betale penger. Den ansatte ble løslatt fra varetekt etter fire uker på grunn av manglende bevis, og senere ble han frifunnet i straffesaken.

I tillegg til at den ansatte hadde vært fraværende fra arbeidet i de fire ukene han satt i varetekt, ble det hevdet at han kunne sies opp som følge at han hadde forsovet seg i 4 1/2 time ved en anledning.

Siktelse holder ikke

Om forsovelsen sa Høyesterett:

”Den gir i seg selv grunnlag for en advarsel, men som et enkeltstående tilfelle kan den alene ikke gi grunnlag for oppsigelse – heller ikke i prøvetiden.”

Høyesterett sier også klart at en siktelse i seg selv ikke gir grunnlag for oppsigelse. Konkret uttales det:

”Selv om det vanlige vil være at en som blir varetektsfengslet, også senere blir domfelt, må muligheten for at saken blir henlagt eller ender med frifinnelse, alltid holdes åpen. Også uskyldspresumsjonen som følger av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 6 nr. 2, tilsier varsomhet med å trekke for raske slutninger av en varetektsfengsling.”

Med andre ord; en arbeidsgiver kan ikke bygge på siktelser når man skal vurdere om en handling som har ført til straffeforfølgelse gir grunnlag for oppsigelse. Annerledes kan situasjonen være dersom den ansatte har avgitt en tilståelse.

Krav til bevis strengt

I straffesaker er krav til bevis meget strengt, mens man ikke har samme krav i for eksempel oppsigelsessaker. Man kunne derfor tenkt seg at domstolen vurderte om sannsynligheten var til stede for at anklagene mot arbeidstakeren var berettiget selv om straffeprosesslovens krav til bevis ikke var oppfylt. Dette gjør ikke domstolen og det er derfor naturlig å legge til grunn at en frifinnelse i en straffesak får direkte virkning for oppsigelsessaken. Dette kan medføre at en arbeidsgiver bør være tilbakeholden med for eksempel å anmelde en ansatt for underslag, men isteden avslutte arbeidsforholdet og eventuelt få prøvet beviset i en oppsigelsessak hvor beviskrevet ikke er så strengt som i en straffesak.

Arbeidsgiver hevdet også at oppsigelsen var sakelig fordi arbeidstakers fravær begrenset arbeidsgivers mulighet til å prøve om arbeidstaker var skikket til arbeidet innenfor prøvetidens utløp. Heller ikke dette argument førte frem.

Litt unøyaktig kan man konkludere med at en måneds fengsling ikke gir arbeidsgiver rett til å si opp arbeidstaker.

Powered by Labrador CMS