Vin servering1

Bransje uten rettssikkerhet

I kampen mot kriminaliteten, har offentlig sektor i de senere år fått stadig sterkere virkemidler. Det har gått ut over horecabransjen, skriver advokat Christian J. Aubert i det siste nummeret av Horeca.

Publisert

Et av virkemidlene som var tenkt for å rydde opp i kriminelle miljøer, er kommunens rett til å inndra en skjenkebevilling.

Problemet er at virkemidlet brukes i hytt og vær og at uskyldige drivere rammes av kommuners manglende kompetanse og manglende vurderingsevne.

Systemet er ikke bare en fare for rettssikkerheten, men en ren tilsidesettelse av rettssikkerhet

Denne artikkelen skrives i det håp at man nå vekker næringspolitiske miljøer slik at disse kommer på banen og krever at det gjeninnføres en alminnelig grad av rettssikkerhet for dem som driver skjenkesteder.

Mange synes antagelig at dette er sterke ord. Det skyldes at man ikke er kjent med den praksis som er i ferd med å utvikle seg rundt behandlingen av skjenkebevillinger. Et eksempel skal gis.

Oslo hadde en strippeklubb som ikke betalte moms på covercharge. Begrunnelsen var at stripping måtte likestilles med annen kunstnerisk opptreden. Fylkesskattekontoret og politiske miljøer likte ikke dette og ila restauranten moms med tilleggsavgift. Fra statens side unnlot man å inndrive beløpet da bedriften valgte å bringe saken inn for rettsapparatet.

Derimot nølte man ikke i Oslo kommune. Vedtak ble fattet og skjenkebevillingen ble inndratt med umiddelbar virkning. De hadde ikke tid til å avvente domstolsbehandlingen.

Mens vi i et demokrati er vant med at vedtak kan påklages og rettsapparatet avgjør tvilsomme juridiske spørsmål, er det nå i ferd med å utvikle seg en annen praksis. Saksbehandlerne som avgjør saker etter alkoholloven er nå også gitt rett til å behandle skatte- og avgiftssaker. Selvfølgelig har disse saksbehandlere liten eller ingen kompetanse på området; men de nøler ikke med å trekke raske konklusjoner som medfører tap av skjenkebevilling.

I coverchargesaken som er omtalt ovenfor tapte de derfor skjenkebevillingen og all drift opphørte. Deretter vant skjenkestedet momssaken både i tingretten og i lagmannsretten. Det hjelper imidlertid lite når driften er avviklet.

I praksis innebærer denne fremgangsmåten at enhver form for rettssikkerhet er fjernet i det bedriften er avviklet før den har fått anledning til å prøve sin sak for retten.

Vi skulle etter dette tro at kommunen gikk inn i forhandlinger og betalte erstatning. Så er ikke tilfelle i Oslo kommune. Saken står nå for retten. Artig er det også at Oslo kommune har saksøkt staten med den begrunnelse at staten har villedet kommunen i momsspørsmålet. Kanskje kommunen i retten vil hevde at dens saksbehandlere ikke har den nødvendige kompetanse i skatte- og avgiftssaker og at de derfor ikke kan klandres for at de nedla en bedrift på feil grunnlag.

Den som lever får se. Inndragingen føyer seg antagelig inn i statistikken som stadig fremheves og hvor det vises til at politikere er aktive og stanser kriminelle miljøer innen restaurantbransjen. Saken er langt fra enestående.

Les mer i siste utgave (nummer 2) av Horeca.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Powered by Labrador CMS