Arne Sørvig. (Foto: Morten Holt, arkiv)

– Veldig riktig og veldig bra, men…

– Men hvorfor kun øl? Hvorfor ikke vin? skriver daglig leder i Stiftelsen Årets kokk/Bocuse d’Or Norge, Arne Sørvig etter at byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen vil at restauranter skal tilby takeaway-øl.

«Flere kommuner, både store og små, har enten åpnet eller er på vei til å åpne for at det kan selges øl sammen med take-away fra restauranter i denne ekstraordinære situasjonen vi er i. Det er bra! Vi oppfordrer til at også vin skal inkluderes i disse beslutningene.

Les saken Sørvig henviser til her

Det gjør vi av flere årsaker; både logiske forretningsmessige grunner, men også forhold knyttet til kvalitet, kultur og kontroll. En restaurant er en produksjonsbedrift. Når bedrifter havner i prekære likviditetssituasjoner kommer raskt spørsmålet om hvilke kapitalverdier bedriften har som raskt kan omdanne til kontanter, nettopp for å betale løpende forpliktelser og unngå konkursspøkelser. Varelageret er en slik kapitalverdi. Et godt spisested binder mye penger i varelagrene, i særklasse mye i vinlageret. Dagens lovgivning binder disse verdiene så lenge de ikke kan selges utenfor spisesalen. Restauranteiere har behov for å både frigjøre verdier og skape ny omsetning i krisesituasjonen. Flere restauratører har derfor sterke ønsker om å kunne selge vin samtidig med sine take-away-måltid. Det er god forretningsmessig logikk, som også handler om å holde bedriftene flytende i en vanskelig markedssituasjon som varer i minst ett år til. Drikke som vin og øl blir sammen med god mat og gode venner til gode måltid. Drikke som er kjøpt inn med medarbeideres kunnskap om kvalitet, og hvordan den best kombineres med mat. Å kunne selge en flaske passende vin til et take-away-måltid ville øke kvaliteten på måltidet for de mange tusen kundene som setter pris på et glass øl eller vin til maten. De er det mange av, og stadig flere ønsker helst noe som er spesielt anbefalt - som en spesiell vi eller en kortreist øl. Det handler om å få utøve sin profesjonalitet, om kvalitet i håndverk og produkter, og til sist om mat- og måltidskultur. I Norge er det en side ved drikkekulturen som også bekymrer, og som er grunnlag for de historisk strenge lovene som regulerer alkoholområdet i landet. Vi ønsker ikke å oppmuntre til den type drikkekultur, og mener at det å gi spisesteder som i dag har omstilt seg til krise-takeaway heller vil bidra til en positiv drikkekultur ved å legge vekt på kvalitet over kvantitet. I koronasituasjonen er det få begrensninger på salg av alkoholholdige drikkevarer i andre kanaler. En negativ drikkekultur blomstrer mer ut av billig sprit og seidelpils enn en flaske litt dyrere, velsmakende vin eller øl sammen med takeawayen. Å la gode spisesteder få lov å bidra med mer av sin kunnskap og sitt tjenestespekter, og slik skape enda mer måltidsglede i de tusen hjem, er smart på alle måter. Samtidig åpner det for at spisestedene som vil bli sterkt begrenset av reglene med sosial distansering får ett mulig ben til å stå på når de jobber med å holde hodet over vannet til ting blir normalt igjen. Spisesteder har allerede gode kontrollrutiner rundt alkoholomsetning i driften. Kommunene har kontrollorganer. Så her handler det kun om politisk vilje, og at restauratørene klarer å kontrollere alder på de som handler. Begge deler bør være enkelt å få til».

Arne Sørvig, daglig leder, Stiftelsen Årets kokk/Bocuse d’Or Norge

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca

Powered by Labrador CMS