Mer enn godkjent av Norge
Nå er det bare å vente til i morgen kveld. Christopher W. Davidsen leverte til mer enn godkjent – selv om det var dramatisk i konkurranseboksen like før fisken skulle leveres.
Alle de antatt hardeste konkurrentene til Norge skal i aksjon onsdag, og nå kan Team CWD og Christopher W. Davidsen lene seg tilbake, og bare følge med på onsdagens konkurrenter. Både Frankrike, Danmark og Sverige skal i aksjon i onsdag. Det skal også hjemmenasjonen Ungarn, som har fått hjelp av Bocuse d'Or-vinner og Geranium-kjøkkensjef Rasmus Kofoed i oppkjøringen til konkurransen.
Fornøyd med dagen
Stemningen i bakrommet bak boks tre var helt upåklagelig etter dagens dyst. Alle var fornøyd med innsatsen etter nesten seks timer i konkurransekjøkkenet.
Mye tyder på nok en pallplass i Bocuse d’Or Europe (Norge har aldri havnet utenfor pallen i konkurransens historie). Kanskje blir det også den tredje gullmedaljen på fem forsøk. Det avgjøres i morgen kveld – når det er premieutdeling på Hungexpo i Budapest.
Les også: Det er jævlig bra. Jævlig bra!
Fikk ikke bruke varme steiner
Men det kunne gått galt. Takket være en iskald og konkurranseerfaren Christopher Davidsen ble alt rodd i land.
Saken fortsetter under bildet
Dramatikken startet nemlig 20 minutter før Norge skulle servere fiskeretten. Alt var lagt til rette, men da de norske deltakerne la varme steiner i ovnen – som senere skulle brukes under fisken under serveringen, reagerte arrangøren. Det viste seg å ikke være lov.
En regeltolkning
– Fisken skulle steke på de varme steinene, men en regeltolkning der og da tillot ikke det. Dermed måtte alt gjøre om i en fei, forteller daglig leder for Stiftelsen Bocuse d’Or Norge, Arne Sørvig.
Noen ungarske arrangører viftet også litt med pekefingeren like før Norge skulle servere kjøttfatet, men dette ble høflig avvist når andre i arrangørkomiteen kom til.
Medalje igjen?
Da Norge fikk servert fiskeretten, ble det nikket godkjent i juryen. Norges rett skilte seg definitivt ut, og kjøttfatet var intet mindre enn innbydende.
Vi blir overrasket hvis Christopher Davidsen ikke henter seg en medalje onsdag kveld, gjerne den edleste.
Heia pappa
Den norske fanskaren har vært trofast hele dagen, anført av Davidsens døtre Hedda og Amalie.
«Heia pappa» var stadig å høre fra tribunen, og de to fikk også holde tallerkenen som pappa akkurat hadde servert.
Les også: Dette serverte Davidsen.
Lik og følg gjerne magasinet Horeca/nettstedet Horecanytt.no på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)
Bocuse d’Or Europe
* Bocuse d’Or Europe arrangeres annet hvert år (partallsår), og regnes som et «uoffisielt EM» for kokker. De 12 beste nasjonene i denne konkurransen kvalifiseres automatisk til finalen i Bocuse d’Or året etter.
* Konkurransen blir arrangert utenfor Frankrike, og ble første gang arrangert i Stavanger i 2008, deretter i Genève i 2010, Brussel i 2012, Stockholm i 2014 og nå i 2016 i Budapest.
* Norge har vunnet konkurransen to ganger, i 2008 (Geir Skeie) og i 2012 (Ørjan Johannessen). I tillegg har Norge en sølvmedalje fra 2010 (Gunnar Hvarnes) og en bronse fra 2014 (Ørjan Johannessen)
* I tillegg til Bocuse d’Or Europe, arrangeres det også regionale kvalifiseringer til hovedkonkurransen i Lyon i Latin-Amerika og Asia.
* Årets Bocuse d’Or Europe 2016 arrangeres i Budapest i Ungarn 10. og 11. mai. Norges kandidat er Christopher William Davidsen.
* Les også mer på Bocusedor.com
Bocuse d’Or
* Bocuse d’Or arrangeres i Lyon slutten av januar annet hvert år (oddetallsår).
* Konkurransen ble grunnlagt av Paul Bocuse, og ble arrangert for første gang i 1987. Da deltok Arne Brimi for Norge.
* Bocuse d’Or er verdens mest anerkjennende kokkekonkurranse, og selv om det bare regnes som et «uoffisielt VM», så er det akkurat denne konkurransen alle kokker drømmer om å vinne.
* Norge har vunnet konkurransen fem ganger, i 1993 (Bent Stiansen), 1999 (Terje Ness), 2003 (Charles Tjessem), 2009 (Geir Skeie) og 2015 (Ørjan Johannessen). I tillegg har Norge sølv fra 1991 (Lars Erik Underthun) og 2005 (Tom Victor Gausdal), og bronse fra 1997 (Odd Ivar Solvold) og 2011 (Gunnar Hvarnes).
