«Verdens raskeste hotellresepsjonist»

Hans egen fartsrekord er 152 km/t. Enn så lenge!

I likhet med Clark Kent, journalist på dagtid og Superman på fritida, kommer også den fartsgale snowboarderen i to diametralt ulike utgaver: Høflig resepsjonist på Radisson-hotellet på Beitostølen på dagtid – fryktløs og ellevilt fartsfantom på én bred planke på fritida. Og setter han ikke fartsrekorder i de tøffe bakkene i alpinanlegget i Raudalen, 10 minutters kjøring fra Beitostølen sentrum, er det kiting på ski på 1400 meter på Valdresflya, der vindene drar seilet opp i fart over 100 km/t.

Bodd på Beitostølen siden 2006

– Joda, jeg elsker fart, medgir finnmarkingen, som flyttet til Beitostølen før jul i 2006. Det var ved en tilfeldighet egentlig, men nærheten til bratte fjellsider og fine snø- og vinterforhold har gjort han bofast der oppe på 900 meter, under Jotunheimens vinger.

– Jeg begynte å kjøre snowboard i 2001. Allerede tredje turen ned alpinbakken i Alta hadde jeg svingteknikken til både høyre og venstre inne, så allerede da hadde jeg det travelt. Fem år senere flyttet jeg til Beitostølen, og fant veldig fort gleden med kredd-bakkene i Raudalen. Superbra preparerte og akkurat bratte nok for mine fartsgener. Har blitt noen turer, ja faktisk mer og mindre hver eneste dag vintertid, når forholdene er gode, og det er de som regel i Raudalen.

– Men, du stoppet ikke her, skjønner vi?

– Nei. Etter mye trening med hastigheter over 120 km/t, tok jeg permisjon et par måneder for noen år siden, for å teste ut fjellsidene i British Columbia i Canada, nærmere bestemt i Whistler/Blackcomb.

– Her gikk det unna i ei løype som heter «The Saddle», som stort sett går rett ned fjellsiden. Etter tre uker uten nedbør var snøen og nedfartene knallharde, og akkurat denne dagen var «The Saddle» særdeles godt prepart.

I 152 km/t

– I heisen møtte jeg en svenske som hadde sett meg i kjøre i dristige hastigheter. Han ville så gjerne lære å kjøre fort på snowboard, så han hang seg på. Det ble mange turer der vi startet samtidig på toppen, men var jeg fortsatt over én kilometer foran ham når jeg kom ned. Så måtte jeg justere bindingene en dag i løypa. Det benyttet svensken seg av, han skrek «tjänare», suste forbi og tok godt vare å forspranget han fikk nedover fjellsiden, trodde han, for da slo det en djevel i meg. Denne «Svensson» skulle jeg ta igjen!

– Da jeg passerte bunnstasjonen i Peak-heisen, fløy jeg en halvmeter over bakken, og tilbake på toppen dro heisføreren meg ut av køen og lurte på hvor fort jeg hadde kjørt: «I saw you flying man!», utbrøt han og ristet på hodet. Jeg kikket på GPS´n, som fortalte at jeg hadde hadde passert heisføreren i 152 km/t.

Vil slå verdensrekorden

– Du ble ikke «just anybody» i Whistler etter dette stuntet?

Han flirer godt, altaværingen.

– Det hadde utvilsomt gjort inntrykk på heisføreren, som hadde fortalt historien til de andre heisførerne på morgenmøte. Det skjønte jeg da jeg var innom de andre heisene rundt om i Whistler og Blackcomb etterhvert, og heisførerne kom bort til meg i tur og orden og spurte: Are you the Norwegian speed Devil? Og det måtte jeg jo bare innrømme at; yes, that´s me!

– Og nå gutser du på verdensrekorden for snowboard, som for tida er på spinnville 203,275 km/t?

– Ja, jeg er veldig fristet til å prøve meg på den. Etter tida i Whistler har jeg kjørt mye high speed-trening, så nå er det er dags for nye utfordringer.

– Over 200 kilometer i timen med begge beina på én planke. Det låter ganske «crazy»?

– Det er fort ja, men jeg tror at har du først passert 150 km/t, så er ikke de neste 50 så ille. Handler mye om teknikk og aerodynamisk fartsstilling på kropp og armer. Dette er ikke skituren hvor du står rett opp og ned, sier Pakarinen.

Ikke langt nok i Raudalen

– Når planlegger du verdensrekordforsøket?

– Det må bli etter at jeg har fått på plass en sponsor og kan ligge på 2-3 ukers treningscamp i alpene. Får jeg det i boks er jeg klar.

– Er det mulig å sette verdensrekord i bakkene i Raudalen, eller må du til alpene?

– Verdensrekord i toppfart er nok ikke mulig i Raudalen. Riktignok er bakkene tøffe der, men de er likevel for korte og teknisk vanskelige for å kunne komme opp i hastighet over 200 km/t, sier Bent-Johan Pakarinen.

Vi for vår del skal ikke forskuttere hvile sponsorer som er klare for å bla opp til denne fartsfesten, men i stedet for energidrikker som ofte eksponeres i slike sammenhenger, ville muligens et forsikringsselskap være mere på sin plass her. Og; hadde det ikke vært for at det er nettopp det han har gjort opptil flere ganger, den fartsgale resepsjonisten på Radisson Blu Beitostølen, hadde vi avsluttet denne praten med det optimistiske «break a leg». Men, alt til sin tid. Vi sa det ikke, vel vitende om at «Mr. Speed Devil» har smertelige erfaringer, og vet alt om hva begepet «no pain, no gain» betyr.

Denne saken er skrevet av DestinasjonsKirurgene

Lik og følg gjerne magasinet Horeca på Facebook og Instagram (søkeord horecanytt)

Du kan abonnere på gratis nyhetsbrev fra magasinet Horeca/Horecanytt.no her

Her kan du abonnere på magasinet Horeca