Kantinemat skal allergimerkes

Merking av 14 allergener i kantiner og restauranter skal gjøre det tryggere for dem med allergi. (Foto: Rolf Magnus W. Sæther)

– Dette vil være til stor hjelp for allergikere som tidligere ikke har turt å spise ute. Mange har vært nødt til å ha med seg matpakke fordi maten i kantina ikke har vært merket, sier fagsjef Helle Stordrange Grøttum i Norges Astma- og Allergiforbund, NAAF.

Den nye merkingen skal være skriftlig, enten som en merkelapp ved maten eller i menyen.

– Enkelte spisesteder har plassert ut PC-er hvor gjestene kan gå inn og lese om rettene og hva de inneholder. Ellers holder det å informere i menyen, i en perm eller sette opp skilt ved rettene med oversikt over hva de inneholder, sier Grøttum

Hun mener det er på høy tid at det blir tatt tak i dette.

– For de det gjelder er det svært belastende å være usikker på hva maten de spiser inneholder. Ved å få i seg noe de ikke tåler kan de bli alvorlig syke, i verste fall livstruende, sier Grøttum.

Mange oppskrifter

Matmerkingen er en større utfordring for kantiner enn restauranter.

– Restaurantene har gjerne en fast meny i lengre tid, mens kantinene ofte skifter meny hver dag. Det er en stor jobb å skulle merke 14 allergener i en stor oppskriftsdatabase, sier lngun Skaar i ISS Catering.

ISS Catering er ansvarlig for driften av rundt 450 kantiner i Norge og er i full gang med å tilpasse seg det nye regelverket.

– Alle våre rundt 2000 kantinemedarbeiderne går igjennom et omfattende e-læringsprogram om allergener. Tusenvis av oppskrifter skal kontrolleres, rutiner for tilberedning av mat og servering gjennomgås, sier hun.

Skaar mener den største forandringen blir å få kokkene til å følge oppskriftene til punkt og prikke.

– Oppskriftene må følges 100 prosent for at allergimerkingen skal bli korrekt. Hele serveringsnæringen vil bli nødt til å gå gjennom egne menyer og rutiner. Vi må også sørge for god kontroll av underleverandørene våre, sier Skaar.

Ikke enkelt

De siste årene er det blitt vanligere å tilrettelegge mat for allergikere. De fleste serveringssteder har i dag alternative retter uten gluten og melk.

– Likevel er det fortsatt en lang vei å gå. Merking av matvarer er komplisert. For eksempel er en peanøtt ikke en nøtt, men en peanøtt, mens en hasselnøtt er en nøtt, og melkesyre skal ikke merkes som melk. Det er mye å holde oversikt over, sier Helle S. Grøttum i NAAF.

De siste ti årene har det vært en kraftig økning i antall allergikere, særlig mot bjørk og hasselnøtt. Omkring fem prosent har alvorlig matallergi.

– Matallergi skyldes ofte en kryssreaksjon. De allergifremkallende proteinene i pollen ligner på proteiner i maten og kan derfor gi allergiske reaksjoner, sier Grøttum.

De nye reglene kan ikke hjelpe de med livstruende allergier.

– Selv om maten i kantiner og restauranter allergimerkes, kan man aldri garantere at det ikke vil forekomme feil. Allergikere må selv vurdere om de vil stole på merkingen, sier Ingun Skaar i ISS.

For de med mest alvorlig allergi kan selv det å være i samme rom som matvaren de ikke tåler være risikabelt. Likevel vil merkingen gjøre det enklere og sikrere for mange, mener hun.

Disse skal merkes

De 14 allergenene som skal merkes: Glutenholdig korn (rug, bygg, havre, spelt, kamut/egyptisk hvete eller hybrider av disse), skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melk (herunder laktose), nøtter (mandel, hasselnøtt, valnøtt, cashewnøtt, pekannøtt, paranøtt, pistasienøtt, macadamianøtt/australianøtt), selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på 10 mg/kg eller mer eller 10 mg/l uttrykt som SO2, lupin og bløtdyr.

Fakta

Som følge av et nytt regelverk i EU skal Norge innføre en ny forskrift om matinformasjon til forbrukere, Matinformasjonsforskriften. Mens det tidligere kun var krav til at emballasjepakket mat skulle merkes, skal nå også ikke-ferdigpakket mat merkes. Formålet er å gi forbrukeren bedre informasjon om hva maten inneholder og øke sikkerheten for de med matallergi.

Newswire