Bastian Magnus Hamre Tesseron

Har fått smaken på konjakk

Bastian Bar & Restaurant på Kongsvinger satser tungt på konjakk. Tesseron Extreme fra rundt 1865 utgjør de mest eksklusive dråpene i et sortiment på over 150 konjakker.

Publisert

Dette er det virkelige smykket i konjakksortimentet til Bastian Bar & Brasseri. En Tesseron Extreme fra rundt 1865 er det ikke så mange andre enn Magnus Hamre som kan tilby. (Foto: Pål Sønsteli)

For mange vil det kanskje komme som en overraskelse at det i Kongsvinger er lønnsomt å tilby et bredt utvalg av konjakk. Med nærheten til Finnskogen og finnekulturen, er det nok de som tror at halve kaffekopper og blanke dråper med ”årgang natt til tirsdag” er det mest populære i festningsbyen.

Personlig interesse

Men Bastian Bar & Restaurant og eier Magnus Hamre har turt og satse tungt på konjakk, og dette har vekket konjakk-interessen til lokalbefolkningen.

– Det er en personlig interesse for konjakk som ligger til grunn for denne satsingen. Da jeg tok over og gjenåpnet Bastian Bar & Restaurant i desember 2010 etter et halvt år med oppussing, hadde jeg et ønske om å tilby et bredt utvalg. Det gjelder for så vidt også for øl, vin og whisky, men konjakkene våre har fått mye oppmerksomhet. Utvalget av over 150 konjakkmerker er blitt en aldri så liten oase i baren, sier Hamre, som kjenner grunnhistorien til samtlige konjakker han har på hylla.

– Det er i grunnen bare plassen som begrenser utvalget til drøyt 150 konjakker. Hadde vi hatt bedre plass, så ville vi hatt enda flere konjakker, legger han til.

Mye ukjent

Hamre forteller at utvalget bidrar til å skape interesse for konjakk. Konjakkhylla er et fint utstillingsvindu, og det er flere lokale konjakklubber som benytter lokalene til temakvelder hvor det er smaksprøver og foredrag.

– Kundene våre finner ikke så mange av våre konjakker på det lokale vinmonopolet, og mange blir ekstra nysgjerrige når de ser merker de aldri har hørt om. Tesseron har vært et forholdsvis ukjent merke for mange. Våre gjester er blitt introdusert for Tesseron for første gang hos oss – og blitt overrasket. Det har faktisk ført til at det lokale vinmonopolet har begynt å ta inn merket i sortimentet sitt. Det er litt moro, mener Hamre.

I et glasskap ved siden av baren står flasken ikke mange andre i Norge kan tilby. Det er en Tesseron Extreme fra rundt 1865 – hvor kunden må betale 1852 kroner for fire centiliter.

– Jeg vet at det er svært få av denne i Norge, og det er moro å kunne ha en så eksklusiv konjakk i sortimentet, smiler han.

Spesiell Bache-Gabrielsen

De har også et annet smykke i sitt utvalg. Det er en spesiell Bache-Gabrielsen Rare Vintage 1940, som er en av de eldste vintage-konjakkene.

– Det er produsert 36 flasker, og vi har flaske nummer 28.

– Hvordan får du tak i de spesielle og sjeldne konjakkene?

– Jeg har stor interesse for konjakk og snakker med en del forskjellige folk om konjakk. Mange grossister vet om min interesse for dette, og da tar de ofte kontakt når de får inn noe eksklusivt.

Har smakt alle

Hamre understreker at han forsøker å selge bredt, slik at kundene får smake på forskjellige konjakker. Ofte er det de i baren som tar valget for kunden.

– Interessen for konjakk er blitt så stor at de som har smakt på samtlige konjakker vi tilbyr, får navnet sitt gravert inn og hengt opp på veggen. Per nå er det fem personer som har fått navnet sitt gravert inn, deriblant ei dame. Vi har full kontroll på dette og fører alt opp i en perm som vi har i baren. Når vi får inn noe nytt, er de raske med å prøvesmake.

Når vi spør Hamre om hva som kjennetegner en god konjakk, så har han problemer med å svare konkret.

– Det er veldig personavhengig. Noen liker søte, selv foretrekker jeg de tørre. Og settingen og stemningen er også veldig viktig. Men en ting er jeg opptatt av hvis folk skal drikke en god, eldre konjakk: Dropp kaffen! Kaffe har en høy bitterhetssmak, som hemmer den lange, fine smaksutviklingen på en konjakk. Kaffe passer bedre til unge konjakker som ikke har den samme lengden og utviklingen.

Les hele saken i magasinutgaven av Horeca, nummer 5 2013

Powered by Labrador CMS