Går til kamp mot matkasting

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Totalt havnet 300 000 tonn spiselig mat i søpla hvert eneste år. Butikkene alene kaster rundt 50 000 tonn mat i året, viser tall fra Østfoldforskning.

– Reduksjon av matsvinnet er et svært viktig miljøtiltak, og i denne kampen spiller emballasjen en sentral rolle, sier Jaana Røine, administrerende direktør i Grønt Punkt Norge.

Røine forteller at det er kommet flere og bedre våpen på markedet som skal gjøre sitt for å få ned matkastingen.

Bedre innpakning

Mindre matsvinn avhenger både av at minst mulig av maten blir ødelagt eller skadet under transport, og at den skal holde så lenge som mulig når den endelig har nådd butikkhyllene.

– Det er en utbredt misforståelse at mye emballasje er miljøskadelig. I svært mange tilfeller er emballasjen nødvendig for at ikke maten skal bli ødelagt under transport. Det er ofte et viktigere miljøtiltak å minimere matsvinnet enn å sørge for mindre innpakning, sier Røine.

Innpakningen kan også bidra til at varene holder seg lenger. – Det er for eksempel utviklet spesielle remser i pakninger med frukt og bær som absorberer etylen og dermed bremser forråtningen. Vi har også utviklet en ny måte å pakke fisk på som øker holdbarheten, sier Hanne Larsen, forsker ved matvareforskningsinstituttet Nofima.

Intelligent kjøttdeigpakke

Har kjøttdeigen gått ut på dato? Mange kaster den da automatisk i søpla – for sikkerhets skyld. Men nå kan du få eksperthjelp til å vurdere om kjøttdeigen fortsatt kan spises.

– I vår ble det lansert en holdbarhetsindikator på kjøttdeigpakkene. Tilsvarende løsninger vil vi etter hvert se på flere matvaretyper, sier Larsen.

Hun forteller at miljøhensyn i utvikling av emballasje har fått mye mer oppmerksomhet de siste tre-fire årene, og at reduksjon av matsvinn er høyt prioritert hos Nofima. Spesielt er biobaserte emballasjeløsninger i fokus. Men disse materialene kan dessverre ikke benyttes til alle typer matvarer.

Lukt og se

ForMat-prosjektet, initiert av dagligvarekjedene og NHO Mat og Drikke, har som mål å redusere nyttbart matsvinn med 25 prosent i tidsperioden 2010-2015.

– Dette skal vi få til gjennom å påvirke og bidra til bedre emballasje, bedre produksjonsprosesser, distribusjon og kontroll med bestillinger. I tillegg er det viktig å formidle hvordan vi alle kan redusere matsvinn og hvorfor vi bør gjøre det, sier Halfdan Kverneland Olafssøn, prosjektleder i ForMat og daglig leder i Matvett AS.

Han tror mange vanlige forbrukere blir overrasket når de hører hvor mye mat som kastes. – Her kan vi alle gjøre en innsats, ikke minst med å planlegge innkjøpene bedre og å vurdere en gang til om maten kan spises før vi kaster den, sier Røine.

Ifølge Kverneland Olafssøn vil det utgjøre store reduksjoner i svinnet om hver av oss lukter og ser på mat med utgått best før-dato før vi eventuelt kaster den. Han gleder seg over at økningen i matsvinnet ser ut til å ha snudd, og forventer en nedgang de neste to-tre årene.– Vi får veldig mange positive reaksjoner på prosjektet. Den største utfordringen er at det stadig er usikkert om vi har penger til å drive videre, sier han.

Søppeldykkere

Noen reagerer på den enorme matsløsingen med å bli ”søppeldykkere” – de lever på det andre har kastet. Den mest kjente av dem vant Sofieprisen i fjor, britiske Tristram Stuart. Han sa til NRK:

– Rike land sløser bort mellom en tredel og halvparten av maten vi produserer, og det bidrar til jorderosjon, avskog ing og forbruk av vann og fossilt brensel. De ferske matvarene som går i søpla er nok til å brødfø verdens sultne seks ganger.

Pressenytt