Posthuset Sodexo Rødt2

Personalrestaurant per intervju

Intervju med HR-toppene, inndeling av staben i «forbrukerfamilier» og valg av konsept ut fra hvem de ansatte er og hvor lang lunsjpause de har. Det er hemmeligheten bak noen av Norges største personalrestauranter.

Publisert

Salatbuffeten har fått større og mer sentral plass, forteller Stein Bernhoff i Sodexo. (Foto: Georg Mathisen)

Postgirobygget, Posthuset, BG14. Kjært barn har mange navn. Men spisestedet for de ansatte har bare ett, og det er relativt nytt.

– Det er en av de største personalrestaurantene våre, og det førte til at vi hadde mulighet til å investere rundt to millioner i å oppruste den, sier Stein Bernhoff.

Produktutvikleren har forsynt seg selv og journalisten med cappuccino fra stedets egen kaffebar, slått seg ned i møterommet innerst i restauranten og forklarer hvordan Sodexo kommer frem til akkurat hva slags personalrestaurant det bør være akkurat her. Posthuset fikk en Be-restaurant; et konsept som er utviklet i Storbritannia de siste ti årene. I januar får bedrifter som Capgemini, Sykehuspartner og Dell det samme tilbudet i Hoffsveien i Oslo.

Var matpakkested

Brødmat og salater lages og pakkes på stedet – her Martina Ragan med litt av utvalget. (Foto: Georg Mathisen)

– Dette var i høyeste grad et matpakkested da vi åpnet i 2003, forteller Bernhoff. Utviklingen i det Entra-eide bygget der 2000 mennesker har den daglige jobben sin, har fulgt utviklingen i det norske samfunnet ellers, så lenge vi snakker om lunsj: Matpakkene forsvinner, og personalrestauranten tiltrekker seg flere og flere gjester.

– Nå har vi 13-1400 som spiser her hver dag, forteller Martina Ragan, dagens ansvarlige på stedet. I tillegg til de ansatte tar mange med seg besøkende og spiser lunsj her, og kaffebaren er åpen til 17 og tilgjengelig også fra utsiden.

– Vi har godt over 20 ansatte her, og det store produksjonskjøkkenet lager også en hel del til catering, ifølge Stein Bernhoff.

Personix

Gry Larsen og kollegene baker brød selv. (Foto: Morten Holt)

Da Sodexo skulle reforhandle kontrakten i Posthuset for halvannet år siden, ville kantinekjempen gjerne introdusere noe helt nytt, og ikke bare justere det gamle. Ønsket om et tettere forhold til Entra Eiendom, som har mange eiendommer over hele landet og store muligheter for eventuelle nye personalrestauranter, lå også bak. Som internasjonalt storkonsern med en halv million ansatte over hele verden, kunne Sodexo hente lærdom fra andre land.

– Vi tok i bruk Personix, som er utviklet på hovedkontoret vårt i Paris. Det er et verktøy som analyserer og kartlegger behovene på arbeidsplassen. Utgangspunktet er at vi setter oss ned sammen med en HR-representant i bedriften for å se på gjestene og hvilke behov de har, forklarer Bernhoff.

Store bedrifter

Sammen med Be-logoen har Sodexo valgt rødt for anledningen, fordi det er en av Entras egne farger og fordi det er en sosial farge, forteller Stein Bernhoff. (Foto: Georg Mathisen)

I Posthuset retter restauranten seg mot ansatte i flere store bedrifter – Posten, Aftenposten, Steria og Entra – og det er ikke praktisk å ha én avtale om priser og subsidier med hver enkelt arbeidsgiver. Dermed drives den kommersielt: Prisene skal være konkurransedyktige, men samtidig er de den eneste inntektskilden kantinen har.

– Det vi gjør med Personix, er å dele inn kundene i forbrukerfamilier. Ut fra prosentandelen av hver enkelt gruppe, kan man så skreddersy personalrestauranten når det gjelder alt fra design til hvordan logistikken skal være til varmmatsmenyer, takeaway-løsninger og annet utvalg, forteller han.

Sunt og kjapt

Lærdommen fra arbeidsgiverne i Posthuset var for eksempel større fokus på sunn mat. Det er akkurat som i samfunnet generelt, men ekstra sterkt her som to av tre ansatte er kvinner. Dessuten er kundene avhengige av tilgjengelighet og korte køer. I de verste rushperiodene risikerer de å stå ti minutter i heiskø bare for å komme ned i heisen. Da blir det ekstra viktig å unngå matkø i tillegg.

– På bakgrunn av det kuttet vi ut kontanter. Nå betaler kundene bare med kantinekort eller bankkort, forteller Stein Bernhoff. Null kontanter er enklere for personalet, raskere – og også mer hygienisk.

Les hele saken i Horeca nummer 8 2012

Powered by Labrador CMS