Kortreist, økologisk, søtt og svart

Utmerkelsene ble delt ut onsdag 18. april i Oslo under Designdagen, et årlig arrangement i regi av Norsk Designråd der næringsliv og designere prises for vellykket nytenking og innovasjon.

Merket for god design belønner bedrifter og designere som sammen skaper produkter og tjenester gjennom metodisk bruk av design.

– Dette er de mest nytenkende og modige bedriftene og designerne vi har i Norge akkurat nå, sier Marte Grevsgard i Norsk Designråd, som er prosjektleder for Merket for god design.

Dessert på impuls

Ren impuls styrer oss når vi kjøper kjølte puddinger og risdesserter. De står ikke på handlelisten vår og er heller ikke tiltenkt noen spesiell anledning. Det stiller høye krav til kommunikasjon i kjølehyllen. Etter en investering i visuell identitet og emballasjedesign økte salget av KOS-dessertene med 15 prosent.

– Vi har et fantastisk produktnavn som sier så mye om dessertene våre. Problemet var at forbrukeren ikke husket KOS, men kun "puddingen i de blå begrene", forteller Aina Hagen, kategoridirektør for meieriprodukter i Fjordland.

KOS-serien hadde samme design som tidlig på 90-tallet. Den sa lite om smaken på dessertene og lignet til forveksling på andre merkevarer. Noe måtte gjøres. Fjordland bestemte seg for en omfattende relansering av KOS, og koblet inn byrået Panorama Design.

– Vi ville ha et mindre, nyoppstartet designbyrå som kunne tenke helt nytt rundt KOS. Samarbeidet med Panorama fungerte svært godt. De er en dyktig og dedikert gjeng som har tatt ansvar for helheten i prosessen, alt fra kontakt med fotograf til testing i butikk og råd i innsalgsarbeidet mot kjedene, sier Hagen.

Kapret markedsandeler

Fjordland ønsket i tillegg til å styrke merkenavnet KOS også en mer tidsriktig design for å appellere til yngre målgrupper.

– Her anbefalte Panorama oss å bruke signalfarger samt en todeling av emballasjen for å løfte fram bilder av råvarene, forteller Hagen.

Den nye logoen spiller på smak, varme og – selvfølgelig – kos. Samtidig ble de blå begrene vraket til fordel for sorte beger, noe som gir dessertene et mer eksklusivt uttrykk.

– Etter designendringen fikk vi en salgsvekst som var over dobbelt så høy som veksten i totalmarkedet. Antall forbrukere som uhjulpent husker merkenavnet KOS har også doblet seg, sier en fornøyd Aina Hagen i Fjordland.

Økologisk i matbutikken

Foto: Catharina Caprino.

Interessen for økologiske produkter spirer og gror i Norge, og da Helios ønsket å da del i den forventede markedsveksten måtte den 43 år gamle merkevaren gjennom en omfattende designprosess. Resultatet er økt salg i både eksisterende og nye kanaler.

– Det er fantastisk å få Merket for god design. Vi har hele veien hatt tro på den nye designen, og utmerkelsen bekrefter at de designvalgene vi tok var riktige, sier Monica Heggem Pedersen, markedssjef i Alma Norge.

Alma overtok ansvaret for merkevaren Helios i 2009. På det tidspunktet ble Helios-produktene kun solgt i helsekostbutikker, men målet var å etablere Helios også i dagligvare- og storhusholdningskanalene.

– Løfter økologisegmentet

– Økologi brer om seg som trend i Norge. Etterspørselen øker og flere dagligvarekjeder har begynt å komme med egne økologiske merker. Å få Helios inn i butikkhyllene har blitt et løft for hele økologisegmentet i dagligvarehandelen. Vi har mye å tilføre, forteller Pedersen.

Sammen med Uniform Strategisk Design gjorde Alma en undersøkelse som avdekket at Helios fremdeles var det sterkeste økologiske merkenavnet i Norge. Samtidig var logoen ganske ukjent, noe som senket terskelen for å tenke helt nytt rundt det visuelle.

Pedersen skryter av samarbeidet med designbyrået. – De har forstått vår identitet og de verdiene som ligger i merkevaren Helios, og formidlet disse på en fantastisk måte. Det ligger mye matglede i den nye designen, og vi føler en sterk tilhørighet til den, sier hun.

Suksess for økojuice og linfrø

Per dags dato har Helios relansert 73 produkter innenfor 11 kategorier, noe som har krevd en helhetlig tilnærming til designen. Det grafiske uttrykket er harmonisk og rent, og står dermed i kontrast til mange andre typiske dagligvareprodukter. Det er lett å gjenkjenne Helios-produkter i hyllene, uansett om det er snakk om te, havre eller speltpasta.

De første produktene ble lansert i mai i fjor. Pedersen forteller at den nye designen har hjulpet Helios med å slippe til i dagligvarebransjen, der kampen om hylleplassen er beintøff. Resultatene har ikke latt vente på seg, og Alma opplever vekst i mange kategorier. For eksempel har salget av de fire Helios-juicetypene som foreløpig er redesignet økt med 68 prosent på om lag ett år. Salget av knuste linfrø har økt med 79 prosent.

Måtte satse på design

Jens Eide ble etablert i 1946, og har i flere tiår drevet både slakteri og en egen kjøttforretning som har blitt et landemerke både for lokalbefolkning og alle som reiser gjennom Lillesand. For sju år siden bestemte den tradisjonsrike slakteren seg for å selge kjøttvarer også utenfor egen butikk.

– Vi forsto at vi måtte satse på emballasjedesign. Design var et ganske nytt og ukjent farvann for oss, men Innovasjon Norge hjalp oss med å ta de første stegene. De anbefalte designbyrået Strømme Throndsen, som står for en kvalitet vi kan identifisere oss med, sier daglig leder Jens Eide.

Styrer hele verdikjeden

Den oppsiktsvekkende sorte kjøttkassen, som er utstyrt med et upretensiøst og ærlig grafisk uttrykk, ble raskt populær blant kundene. Emballasjen forteller den unike historien til Jens Eide, med særlig vekt på sporbarhet og kortreist mat. Kortreist er en forholdsvis ny trend, men er noe Jens Eide har satset på i alle år.

– Vi er en liten, lokal produsent som tilbyr kortreist kjøtt. Vi styrer hele verdikjeden selv, helt ned til sjåfører og lastebiler. Alt dette gir oss et konkurransefortrinn i forhold til de store aktørene, og derfor understreker vi det i vår emballasjedesign, sier slaktersjefen.

Nå har Jens Eides fått distribusjonsavtale med de fire store kjedegrupperingene, og produsentens pølser og kjøttv arer er tilgjengelige fra Flekkefjord i vest og helt til sørlige Telemark samt hos Smart Club i Oslo. Da reisen begynte for sju år siden omsatte Lillesand-bedriften for 17 millioner kroner. I fjor endte omsetningen på 65 millioner.

Slår ring rundt norsk kaffe

Skal det være en dobbel caffé macchiato uten skum? En enkelt cortado med lettskummet skummetmelk? Eller kanskje en ristretto amaretto fortizzimo grande fra en helautomatisk kapselmaskin? Utenlandske kaffetrender har satt sitt preg på nordmenns kaffevaner, men de siste årene har det kommet en motreaksjon. Stadig flere baristaer og entusiaster slår nå ring rundt den norske filterkaffen.

– Vi bygger vår strategi på at svart kaffe er en del av vår nordiske kaffekultur og aldri vil kunne erstattes av den søreuropeiske espressoen eller americanoen fra USA. Vi tror på en renessanse for filterkaffen og for det tradisjonell e kaffehåndverket, sier Arild Jørgensen, produktdirektør i Wilfa.

Sto ved et veiskille

Da Wilfa og traktermerket Moccamaster gikk hvert til sitt for noen år siden sto den norske produsenten plutselig ved et veiskille. Moccamaster hadde stått for halvparten av Wilfas omsetning. Noe måtte gjøres! – Kaffe har fulgt Wilfa i 25 år, og derfor bestemte vi oss for å utvikle vår egen kaffeserie, forklarer Jørgensen.

Designit ble valgt som designbyrå, og Wilfa ble tidlig overbevist om at de hadde funnet den rette samarbeidspartneren. – Designerne var selv lidenskapelige kaffedrikkere, og skjønte umiddelbart hvor vi ville, forteller Jørgensen.

Gir kaffekontrollen til brukeren

Underveis i prosjektet ble Tim Wendelboe, norsk verdensmester i baristakunst, en viktig samarbeidspartner. Wendelboe satser selv på filterkaffe gjenno m sitt brenneri, og han deler Wilfas kaffesyn: – Det er filterkaffen som virkelig gir alle de rike smaksnyansene kaffe har å by på. Tilbereder du kaffe riktig og drikker den fersk, så gir den en smaksopplevelse du aldri vil få med espresso eller melkebasert kaffe, sier Jørgensen.

Wilfa bestemte seg tidlig for å satse på kunder med over gjennomsnittlig interesse for kaffe. Denne målgruppen har gjerne mye kunnskap om hvordan kaffe skal tilberedes, og ønsker ikke å overlate kontrollen over bryggeprosessen til en maskin. Resultatet ble ”Wilfa SVART Manuell”, en manuell trakter som lar brukeren selv justere hvordan kaffen skal lages.

– Vi gir de avanserte kundene mulighet til å styre temperatur og trekketid etter egne smakspreferanser, samtidig som trakteren er enkel og forståelig nok til å kunne brukes av folk flest, sier Jørgensen.

Klassisk skandinavisk design

I kontrast til vanlige kaffetraktere består Wilfa SVART av en avtakbar vannkoker som gjør det enkelt å bestemme temperaturen på vannet, og som også kan brukes til å lage te og andre varme drikker. Formspråket er klassisk skandinavisk design der funksjonalitet står i sentrum.

I fjor høst kunne en stolt og spent produsent lansere kaffetrakteren under det nordiske baristamesterskapet i København. Et begrenset opplag ble raskt revet bort, og nå gleder Jørgensen seg til hovedlanseringen 25. april i år. Da blir Wilfa SVART å finne i butikker over hele Norden.

Pressenytt

Vil du holde deg oppdatert i horecabransjen?

Bestill et abonnement på magasinet Horeca i dag

Åtte ganger i året byr vi på masse nyttig og interessant fagstoff for deg som arbeider på alle nivåer i horecabransjen. I sin 43. årgang er Horeca den beste kanalen til bransjen gjennom magasinets systematiske og grundige dekning av hovedmålgruppene:

• hoteller, kurs-/konferanse- og andre overnattingsbedrifter

• restauranter

• barer og puber

• utesteder

• kafeer

• contract catering

• kantiner

• institusjoner

Bestill abonnement på magasinet Horeca her

Hold deg også oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev, som blir sendt ut 1-2 ganger hver eneste uke.

Meld deg på gratis nyhetsbrev her