Kulinariske og kulturelle nytelser

Stormester Karl Otto Schmidt fra Danmark slo sju personer til riddere under seremonien 22. oktober. (Foto: Privat)

9. april 2011 ble Cordon Bleu du Saint Esprit Norge stiftet på Eidsvoll med påfølgende soirée i Herredshuset på Jessheim, og 22. oktober inviterte ordenen til sin aller første årlige høstsoirée.

Med begrenset erfaring fra denne typen mat og aktiviteter var det med stor spenning undertegnede sammen med et syttitalls gjester i gallaantrekk inntok Ekebergrestauranten i Oslo for et kulinarisk og kulturelt høydepunkt. For meg som har mest erfaring med Bestemors kjøttkaker og innkjøpt koldtbord på samfunnshuset til festlige anledninger, var dette et nytt univers for min lille verden. Ti retters middag og kulturelle innslag skulle bli spennende å oppleve.

Kvelden var preget av høytidelighet, men også av varme og medmenneskelighet. Ordenens norske leder, Komtur Terje Størkersen ønsket velkommen, og seremonien var i gang. Med stort alvor, kapper og sverd ble sju personer slått til riddere, av Deputert Stormester Karl Otto Schmidt fra Danmark.

Mange gode og varme ord ble brukt for å rettferdiggjøre Ridderopptaket, og følgende personer ble tildelt ordenen med det blå båndet:

Ole Henrik Eftedal – AE Foodtech (Larvik), Lars Edvardsen Naustvik Enghav (Oslo), Olaf Silsand – Condifa (Drammen), Henrik Gjerding – Haugengruppen (Oslo), Dag Erland Olsen – Smakfullt Storkjøkken (Gjøvik), Ole Martin Kildahl – Bakken Øvre (Løten) og Herleif Sandbakken – Etterretningssjef, Det Norske Forsvar (Oslo).

Det høytidlige alvoret ble lagt pent til side da man satte seg til bords. Nye bekjentskaper ble knyttet og praten gikk lett over bordene. Seremonimester Carl Martin Faannessen (Jessheim) hadde til tider problemer med å komme til orde med sin bergenske sjarme, til tross for at han hadde egen mikrofon.

Menyen var variert og med høy klasse. Norske råvarer stod i fokus: fra sikrogn og laksetartar, via Hitrakrabbe og torskenakke, blodappelsingranité over til en nydelig mør kalvebiff. Særnorske oster, sjokolademousse med reven brunost og bringebærsorbet, franske og italienske viner. For meg ble det et møte med mange nye og spennende smaker, som alle genererte en svært så positiv reaksjon mellom tunge, nese og hjerne.

Øynene lot seg også begeistre. Kjøkkenet viste en profesjonalitet og kreativitet som var denne dagen verdig. Servitører som visste hva de gjorde, og en restaurantsjef som var tydelig stolt av kvaliteten på det som ble servert.

Men hva er vel en bedre middag uten underholdning?

Den var også variert: klassisk sang ved kontratenor Jean Bell, akkompagnert av pianist John Harald Haug. Virituost fiolinspill…etter iherdig øving med hardingfele for mange år siden var dette noe noe jeg faktisk hadde en mulighet for å kunne kvalitetsbedømme. Jeg må innrømme at jeg ble litt blank i øynene da fiolinist Hjörleifur Valsson fra Oslo Symfonikerne tryllet frem de vakreste toner på sin fiolin. Prøysen-tolkning av baryton Magne Nordseng (Hedmark) skapte tilløp til allsang blant de festkledde. Ikke å forglemme innspill fra gjestene selv, til stor fornøyelse for resten av forsamlingen. Takk for maten talen, utført av Odd Arnfinn Tømmerholen fra Løten, ble gjennomført med stor innlevelse hvor forsamlingen ble tatt med på en kulturreise gjennom Hedemarken med særlig fokus på Løten.

Så, etter 6-7 timer med gastronomisk og kulturell nytelse var det på tide å runde av det hele med kaffe, cognac og håndlaget konfekt.

Hvem er så disse menneskene som besmykker seg med tittelen Ridder eller Dames av Cordon Bleu? Navlebeskuende, rike mennesker med fokus på egen vinning?

Nei, bak kappene, ordensmerkene og ritualene skjuler det seg normale mennesker som er opptatt av andres fremgang. Når man kommer på innsiden av det blå båndet finner man medmenneskelighet, selvoppofrelse og initiativ. Mennesker som tror at deres innsats vil gjøre verden til et bedre sted. Dette kom også tydelig fram ved tildelingen av ordenen til de nye ridderne.

Ved en slik anledning har man også fokus på andres ve og vel. Billedkunstner Berit Fagerlund donerte tre bilder til ordenen. Disse bildene ble auksjonert bort og inntekten skal brukes til veldedige formål.

Litt ut i de små timer var det på tide å vende nesen hjemover. Med en god følelse både i magen og hjertet. Glad for å bli kjent med flere nye smaker, og glad for å ha truffet mennesker som fortsatt har tro på å gjøre en innsats for et bedre felleskap. Jeg må si – mitt univers ble en god del større etter denne kvelden. Appetitten på å teste ut nye smaker har vokst. Gleden av å nyte levende akustisk musikk likeså. Og etter kveldens opplevelelser tror jeg det blir vanskelig å få plass på neste års soirée!

John S. Hagen – bygdegutt (Drammen) på bytur!