Svensk restaurant henter energien på taket

Richard Nilsson (fremst) på taket der solpanelet er installert. I Bakgrunnen Fredrik Karlsson fra Värmebaronen. (Foto: Lars Edling)

I et tidligere fabrikklokale i Österslöv nordøst i Skåne er det i dag en moderne restaurant med hotell og konferanserom.

Virksomheten ledes av Richard Nilsson, som innledet sin restaurant- og hotellkarriere for bare 10 år siden.

Drev sammen

Tidligere arbeidet han som selger i sin brors bedrift, Värmebaronen AB, som også holder til i Österslöv. Broren Berth Nilsson lager produkter for oppvarming av bygninger, blant annet solfangere.

Slik ser restauranttaket ut på avstand. (Foto: Lars Edling)

Høsten 2009 installerte brødrene solfangerne på Bykrogen. Gjennom investeringen kan nå Richard Nilsson spare store kostnader for oppvarming av varmtvann.

Sparer 60-70 prosent

– På hver eneste restaurant og hvert eneste hotell finnes det et inntektstak som er vanskelig å overskride hvis du ikke gjør noe med virksomheten. I stedet må vi forsøke å senke kostnadene for å bedre økonomien. Under normale værforhold sparer jeg 60-70 prosent av kostnadene jeg ellers ville ha måttet betale takket være panelene på taket, forklarer Nilsson.

Fra det tekniske rommet i restauranten. Herfra styres anlegget. (Foto: Lars Edling)

Han innrømmer at han egentlig ikke er spesielt interessert i teknikk, og synes derfor at det er behagelig at anlegget ordner seg selv. Tilsyn kreves nemlig bare en gang årlig, selv om det i Bykrogens tilfelle skjer betydelig oftere, i og med at det brukes som demonstrasjonsanlegg for Värmebaronen, og derfor vises for potensielle kunder.

Nilsson åpner døren til rommet, der to akkumulatortanker står, en på 750 liter, en på 450. Varmen slår mot oss i og med at rørene ennå ikke er ikke er blitt isolert. Med oss har vi Fredrik Karlsson, solenergiansvarlig hos Värmebaronen, og som har ledet installasjonen på Bykrogen.

Små forskjeller kan bety mye

Han påpeker at vanntankenes volum utgjør en grense for hvor stor solfangeren kan være. Ellers kommer det an på anleggets dimensjon hvor mye du kan få ut av det.

– Solfangerens arbeidstemperatur er avgjørende. En grad opp eller en grad ned kan utgjøre store forskjeller i hva vi klarer å ta ut av energi, sier han.

Richard Nilsson (til venstre) og Fredrik Karlsson fra Värmebaronen. I bakgrunnen taket med solfangerne. (Foto: Lars Edling)

Karlsson mener at grunnene til at det etableres solfangere er varierer. De fleste gjør det av økonomiske årsaker. For andre kan det handle det om å skape et miljøvennlig image, og de er derfor godt fornøyd med et mindre anlegg som bidrar i mindre grad.

Høysesong på sommeren

Karlsson hevder at panelene kan suge ut energi fra solens stråler i Skåne allerede i februar, og er været bra, kan anlegget gi godt med energi langt utover høsten. Høysesongen er dog fra mai til august.

– Derfor er teknikken økonomisk optimal for steder med sommervirksomhet, som for eksempel campingplasser, sommerhoteller og andre sommeranlegg, eller fjellstuer som er åpne i sommersesongen. Selv lengst oppe i nord kan solfangerne være lønnsomme, selv om ”solperioden” er kortere. Men der har de jo også midnattssol, som vil gi enda større effekt i den perioden, sier Fredrik Karlsson.

Les mer om Bykrogen på deres egen hjemmeside

Les hele saken i Horeca nummer 8 2010

Bli abonnent på Horeca her