KjøleskapRestemat3
KjøleskapRestemat3

Slik unngår du å kaste mat

En fjerdedel av maten vi kjøper i butikken, ender opp i søpla. Med fire enkle grep kan du redusere sløsingen dramatisk, ifølge MatPrat.

Publisert

Du kan lage mye godt av rester fra kjøleskapet. (Foto: MatPrat, Margrethe Myrer)

– Sløsing med mat er både unødvendig og umoralsk, men det er et problem vi enkelt kan gjøre noe med. Belønningen er blant annet betydelige summer spart i matbudsjettet, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

I disse dager er det stort søkelys på å redusere matavfallet fra norske husholdninger.

Aktivisten og forfatteren Tristram Stuart mottar Sofieprisen for arbeidet med å få oss til å slutte å kaste fullt spiselig mat. Han deltar på en gratis lunsj i Oslo 16. juni med mat som er fullt spiselig, men som ellers ville havnet i søpla. Lunsjen arrangeres av prosjektet ForMat, i samarbeid med Sofieprisen.

Enkle tips for å unngå matkasting

1. Husk handleliste

Tristram Stuarts første råd er å starte i god tid før du drar på butikken.

– Skriv handleliste hjemme, så du kan sjekke hva du allerede har i kjøleskap og fryser. Tenk gjennom hvilke måltider dere kommer til å spise, og ikke la deg forføre av salgsplakater eller lekre utstillinger i butikken, sier han.

– Mange av våre 600 000 månedlige brukere på matprat.no laster også ned vår app til mobilen, dermed fungerer mobiltelefonen som en handleliste. På den måten er det mye enklere å kjøpe det man trenger, verken mer eller mindre, sier Åse Kringlebotn.

2. Kjøp riktig mengde

Ved å beregne riktig porsjonsstørrelse unngår du å bli sittende igjen med unødige rester.

– Ofte er tradisjonelle oppskrifter beregnet på 3-4 personer, og mange følger en slik oppskrift av makelighet, selv om man bare er to. Alle oppskriftene på matprat.no kan skaleres opp eller ned etter hvor mange porsjoner som skal lages, sier Åse Kringlebotn.

3. Bruk restene

Hvis du likevel sitter igjen med rester, er det ingen grunn til å kaste maten. Restemat kan være både god og spennende.

– Vi har laget et praktisk restematkart der du kan se hvilke typer rester som passer sammen og hva slags mat du kan lage av restene. Dette finnes i brosjyren ’’God mat av rester’’ og kan lastes ned fra vår nettside, forteller Åse Kringlebotn.

Ifølge Tristram Stuart er det å lage mat av restene blant det viktigste vi kan gjøre for å redusere kasting av mat, og han nevner supper, stuinger, paier og smoothies som eksempler på god etterbruk.

4. Vurdér holdbarheten

Mange av oss kaster all mat som er gått ut på dato, men det er ikke nødvendig.

– Lettbedervelige matvarer som er merket med ’’siste forbruksdag’’ er de eneste vi ikke bør spise etter datostemplingen er gått ut, sier Åse Kringlebotn.

Når det står ’’best før’’ eller bare en dato, kan du vurdere selv.

– Det er lov å lukte og smake på maten, selv om datostemplingen er gått ut. Virker den grei, er den som regel ufarlig å spise.

’’Best før’’ innebærer bare at kvaliteten er garantert til en viss dato, men maten er helt trygg å spise også senere.

– Datostemplingen er satt for å ta høyde for holdbarhet også dersom maten håndteres dårlig. Derfor bør vi å ta datomerkingen med en klype salt og vurdere om maten kan spises ved å lukte og smake på den, sier Tristram Stuart.

Sofieprisen

Sofieprisen er en internasjonal pris for miljø og bærekraftig utvikling som ble opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig.

Prisen på 100 000 amerikanske dollar deles ut i juni hvert år.

Tristram Stuart

Tristram Stuart er en kjent britisk aktivist og forfatter. I 2009 ga han ut den kritikerroste boken Waste: Uncovering the Global Food Scandal. Samme år inviterte han folk i London på gratis lunsj av mat laget av kvalitetsingredienser som ellers skulle destrueres. Prispengene vil han bruke til å intensivere arbeidet mot matkasting.

ForMat

Hvert år kaster nordmenn over 300 000 tonn mat, over 70 kilo per person, ifølge Østfoldforskning. ForMat er næringslivets satsing for å redusere matavfallet. Hovedmålet med prosjektet er å redusere matkastingen med 25 prosent innen 2015. Sammen med ForMat arrangerer Sofieprisen gratis lunsj foran Stortinget torsdag 16. juni av mat fra norsk næringsmiddelindustri som ikke kan selges i butikk.

Newswire

"