Bransjen kan for lite om øl

Ølsorter som er litt mer spennende enn pilsner, men ikke så ekstreme i smaken at de skremmer bort folk – slik vil salgssjef Kristoffer W. Hansen og daglig leder Morten Robberstad lokke øldrikkerne til å prøve nye sorter. (Foto: Georg Mathisen)

– Så lenge veldig mange puber har i hvert fall 60-70 prosent av omsetningen fra øl, ville det vært smart å se på kunnskapen om øl, mener Kristoffer W. Hansen. Han regner med endringer i ølsalget i årene som kommer, og da tror han det er inntekter å hente for den som kan hjelpe gjestene å velge riktig.

– De som arbeider i baren, kan masse, men kanskje bare om ti prosent av omsetningen. De kan 100 drinker, men får de et spørsmål om øl, klarer de ikke å svare. Det som baren selger mest av, kan de lite om. Det er litt spesielt, mener Hansen.

Han er salgssjef for horeca i Stavanger-bryggeriet. I en tid med mye fokus på de aller minste, tror han på en viktig rolle også for de bryggeriene som er litt større enn mikrobryggeriene.

– Det vil bli enklere for barene å ha noe som ikke alle andre har. Det er der de mindre produsentenes store styrke kommer inn. Vi kan lage de produktene som de store ikke vil lage, sier han.

Mer enn pilsner

– Spesialøl er en voksende trend, konstaterer Mike Murphy. Bryggerimesteren på Lervig arbeider for å få flere til å prøve noe annet enn den vanlige pilsneren. Til det har han installert sitt eget mikrobryggeri – men det er ikke der nøkkelen ligger til å få øldrikkerne til å velge litt mer fantasifullt. Den ligger snarere i produkter som Lucky Jack og Betty Brown:

– Ølsorter som er mer interessante enn pilsner, men ikke så ekstreme at de skremmer bort folk som ikke er vant til annen smak, sier han.

Murphy mener at suksessen til bryggerier som Nøgne Ø, Haandbryggeriet, Ægir og Kinn gjør sitt for å løfte kvaliteten på og bevisstheten om øl. Kristoffer W. Hansen er enig:

– Det er mye som skjer i ølmarkedet akkurat nå. Jeg tror vi vil oppleve den samme utviklingen som for eksempel USA, Italia og ikke minst Danmark har gjort, både innenfor produkter og antall bryggerier, sier han.

Flere bryggerier

Det betyr at tallet på bryggerier nå går kraftig opp etter lang tids tilbakegang. Så kommer det en fase der bryggeriene blir færre igjen. – Danmark hadde 150 bryggerier, og ingen tjente penger. Nå må minst 50 av de 150 vekk for at de andre skal overleve. Når de så begynner å tjene penger, er vi i den fasen som USA allerede er kommet i, med holdbar vekst, ifølge Hansen.

Han regner med at Norge kommer til å oppleve den samme utviklingen, men ser også at det særnorske avgiftsnivået gjør situasjonen her litt spesiell.

– I Danmark koster billigølet fire kroner flasken i butikken, mens godt øl koster fra 30 og oppover. I den norske horecasektoren er ikke prisforskjellene så store. Når konkurransen nå forandrer seg og kundene etterspør mye mer enn bare lys pilsner, så ikke prisen et like stort hinder for å få dem til å prøve noe annet.

Les hele saken i Horeca nummer 6 2011

Bli abonnent på Horeca her