God service

Vil ha bedre mat raskere og billigere

Norske restaurantgjester vil ikke betale mer enn 1000 kroner for en 3-retters til to voksne med en flaske vin, og lever ikke resultatet opp til forventningene, klager vi like gjerne til venner som til kelneren.

Publisert

Illustrasjonsfoto: Morten Holt

77 prosent vil ikke over tusenlappen, og 89 prosent aksepterer ikke å vente mer enn 30 minutter på maten. Det kommer fram i en fersk undersøkelse gjennomført av Unilever Food Solutions. Undersøkelsen er det første tiltaket i et nytt program, Nordic Menu Report, som løpende skal avdekke utviklingen i nordiske forbrukeres ønsker og atferd når de spiser ute.

– Hotell- og restaurantbransjen har alltid vært en tøff bransje. Det har ikke blitt noe lettere, og nordmenn krever nå både god smak, mange retter, høyt servicenivå – og valuta for pengene, sier Morten Karlsen, Country Manager i Unilever Food Solutions i Norge.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Kun én sjanse

Undersøkelsen viser at nordmenns månedsbudsjett for restaurantbesøk generelt er lavt. 44 % har ikke noe restaurantbudsjett, 23 prosent har maksimum 600 kroner, 16 prosent har maksimum 800 kroner og 6 prosent har maksimum 1000 kroner. Bare 12 prosent sier det har mer enn tusenlappen å bruke på restaurantbesøk i måneden.

Les mer om resultatene fra undersøkelsen nederst i denne saken

– 36 prosent klager til restauranten, men like mange forteller det heller til venner. Og det er farlig for restaurantene siden undersøkelsen også viser at hele 79 prosent ikke ønsker å besøke en restaurant venner eller kjente har snakket dårlig om. Samtidig lar halvparten av oss være å si noe, men kommer aldri tilbake igjen. Det betyr at restauranter sjelden får sjansen til å rette opp et dårlig inntrykk, sier Morten Karlsen.

Nye løsninger

Morten Karlsen, Country Manager i Unilever Food Solutions i Norge.

Unilever Food Solutions har spesialisert seg på produkter og løsninger til storkjøkken og kjøkken i privat og offentlig sektor og følger utviklingen i bransjen nøye.

– Det er bare én vei videre for restaurantbransjen. Det handler om å jobbe smartere – og om å utvikle nye oppskrifter, tilberedningsmetoder og servicekonsepter. Driften av selve kjøkkenet og restauranten må optimeres, og nye og intelligente løsninger må tas i bruk, som blant annet Modern Scratch Cooking, som gir profesjonelle kjøkken enkle tips til hvordan de kan oppnå fantastiske resultater – og samtidig redusere både tidsforbruk og mengden ingredienser, sier Morten Karlsen.

Pressemelding

Under kan du lese resultatene fra undersøkelsen

Nordic Menu Report

Likheter mellom de 4 landene:

* I tillegg til beliggenhet er det de samme faktorene som betyr mye for nordiske restaurantgjester når de skal velge restaurant: god mat (34,5 %), en tiltalende meny (32,8 %) og et godt prisnivå (30 %). Prisen er altså nesten like avgjørende som maten og menyen.

* De fleste nordiske restaurantgjester (40,5 %) ønsker å betale maksimum 800 kr. for en 3-retters meny til to personer inklusive en flaske vin. Bare 14,3 % ønsker å betale mer enn 1000 kr.

* Drikkevarer: Langt de fleste (cirka 60 %) bruker under 100 kr per person på drikkevarer. Cirka 20 % bruker mellom 100 og 199 kr. per person. Bare omtrent 15 % bruker mer enn 200 kr. per person.

* Smaken og tilberedningen av maten er den mest avgjørende faktoren for om respondentene vil anbefale en restaurant for venner og kjente (81,5 %). De to andre mest avgjørende faktorene er valuta for pengene (43,3 %) og kvaliteten på matens råvarer (43 %). Andre vesentlige forhold er rensligheten på restauranten (39 %), betjeningen (36,3 %), størrelsen på porsjonene (35,5 %), utvalget av retter (34,5) og ventetiden på maten (32,8 %).

* Det er generell enighet om ventetiden på å få maten servert. 65 % ønsker ikke å vente mer enn 20 minutter, 24 % ønsker ikke å vente mer enn 30 minutter, og bare 2,8 % synes at det er ok å vente opptil 45 minutter.

* De fleste (60–70 %) ber venner og kjente om råd når de skal velge restaurant, eller så får de inspirasjon og informasjon om restauranter på internett og i aviser.

* De fleste ønsker å kunne velge mellom mange forretter og hovedretter, mens det er mindre viktig med et stort utvalg av desserter. 48,8 % mener at en restaurant må ha 4–6 forretter på menyen. 30, 5 % ønsker å ha 7 forretter eller flere å velge mellom. 59,3 % ønsker å ha 5–8 hovedretter å velge mellom, mens 23,8 % ønsker å ha 9 hovedretter eller flere å velge mellom. 58,5 % ønsker å ha 4–6 desserter å velge mellom, mens 21,3 % mener at 3 dessertmuligheter holder.

* Når det gjelder service, er det viktigste for nordiske restaurantgjester at kelneren er i godt humør, men det er også viktig at maten blir servert samtidig for alle i selskapet, og at kelnerne kan svare på spørsmål om menyen.

* Hele 33,3 % forteller at de ikke klager til restauranten hvis den ikke har oppfylt forventningene. De forteller derimot venner og kjente om den dårlige opplevelsen. Spesielt danskene reagerer på denne måten (42 %).

* 72,5 % av de nordiske restaurantgjestene ønsker ikke å besøke en restaurant hvis venner og kjente har gitt den dårlige anmeldelser.

Lokale forskjeller

* Dansker og nordmenn går oftere på restaurant for å spise middag enn finner og svensker.

* I Sverige og Finland er det mer vanlig å spise middag på restaurant i helgen og lunsj på hverdager.

* Finner og nordmenn går oftest på restaurant fordi de ønsker å gjøre noe sammen med familien (FI 24 %, NO 26 %), eller når de reiser (FI 20 %, NO 22 %).

* Dansker og svensker går på restaurant når de skal feire en spesiell anledning (DK 25 %, SE 30 %) – og fordi de ønsker å gjøre noe sammen med familien (DK 19 %, SE 25 %).

* Ved respondentenes siste restaurantbesøk spiste nesten alle hovedrett, det vil si 98 %.

* Flere dansker (50 %) spiser forrett før hovedretten enn sine nordiske naboer, mens snittet i FI, NO og SE er 33 %.

* Svenskene spiser ikke så ofte dessert. 23 % av de svenske respondentene spiste dessert, mot 35–40 % av respondentene i de øvrige landene.

* De fleste nordiske respondenter (35–45 %) forteller at de går på restaurant én gang i måneden.

* I Danmark og Norge er det imidlertid også en stor gruppe som går på restaurant maksimum én gang hvert halvår (DK 39 %, NO 31 %) – og relativt få som går på restaurant mer enn én gang i måneden (DK 14 %, NO 25 %). Svenskene og finnene går mest på restaurant.

* Blant svenskene går 39 % på restaurant oftere enn én gang i måneden. Blant finnene er tallet 40 %.

* Danskene ønsker å betale minst for sitt restaurantbesøk. 32 % ønsker ikke å betale mer enn 800 kr., mens det tilsvarende tallet for nordmenn er 54 %, for finner 41 % og svensker 40 %.

* I undersøkelsen har respondentene blitt spurt om sitt månedlige restaurantbudsjett. 39 % har ikke noe budsjett, 29,5 % har et budsjett på maksimum 600 kr., 13 % har maksimum 800 kr., 8,3 % har maksimum 1000, mens bare 10 % har mer enn 1000 kr.

* Danskene har generelt minst penger til restaurantbesøk. Bare 6 % av danskene har mer enn 800 kr. å bruke på restaurantbesøk i måneden, mens det tilsvarende tallet for svensker er 16 %, for nordmenn 12 % og finner 10 %.

* Undersøkelsen er gjennomført av GFK Custom Research på vegne av Unilever Food Solutions blant 1020 representative nordiske respondenter – 254 danske, 255 norske, 253 svenske og 258 finske på >18 år. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 17. februar–8. mars 2011. Alle respondenter har spist lunsj eller middag på restaurant de siste 6 månedene. Fastfood- og takeawayrestauranter inngår ikke i undersøkelsen.

Det gjør altså at vi også ønsker å holde utgiftene nede når vi først drar på restaurant. Vi er også kresne både på antall retter og tiden kokken bruker på tilberedningen, og nøler ikke med å si fra dersom opplevelsen ikke svarer til forventningene. Dessverre for restauranten er det imidlertid like vanlig å klage til venner som til kelneren.

Powered by Labrador CMS