Vil ikke jobbe i matfabrikk

Moderne pizzaproduksjon på Stabburets fabrikk på Stranda. En driftstekniker overvåker prosessen. (Foto: Stabburet)

Undersøkelsen er landsrepresentativ og er gjort av Norstat for Feed, Matindustriens kompetanse- og rekrutteringsprosjekt.

– Matindustrien må våkne og begynne å gjøre seg lekker for ungdom. Industrien har hatt en kraftig teknisk utvikling, men har ikke kommunisert dette tydelig nok, sier administrerende direktør Knut Maroni i NHO Mat og Drikke som organiserer næringsmiddelindustrien i Norge.

Nest størst

Matindustrien er Norges nest største bransje med nær 30 000 ansatte og har i samarbeid med fagbevegelsen satt i gang et treåring prosjekt for å få flere ungdommer til å velge utdanninger som kvalifiserer for jobber i matbedrifter.

– Bransjen vekker ikke noe engasjement hos unge mellom 15 og 19 år. Det er kritisk for rekrutteringen til matindustrien. I den alderen velger de unge utdanningsvei og sikter seg inn på jobber, sier Maroni.

Trenger teknikere

Holdningsundersøkelsen viser at mange unge har feil forestillinger om hvordan det er å jobbe i matfabrikk.

– Ungdom assosierer matindustrien med tradisjonelle håndverksyrker som kokk, baker, konditor og slakter. Men i moderne matproduksjon er det automatisering og datastyring som gjelder. Kontrollrommet i en matfabrikk er like stort som det du finner på en oljeplattform, sier Feed-prosjektets leder Anne-Grete Haugen.

Stort behov

Tradisjonelt har matbedriftene rekruttert ungdom med utdanning fra restaurant- og matfag på videregående. Nå konkurrerer bransjen i økende grad med andre industriarbeidsplasser om ungdom med teknisk utdannelse.

– Både kjøttbransjen, meierier og bakerbedrifter har stort behov for teknisk kompetanse. Vi trenger flere unge som kan håndtere datasystemer og roboter i den industrielle matproduksjonen, sier Haugen.

Må ha mat

Selv om halvparten av 15-19-åringene er avisende til å jobbe i matindustrien, er Haugen likevel optimistisk for rekrutteringen.

– Industrien må konsentrere seg om den andre halvparten, som sier at de faktisk kunne tenke seg en jobb i en matbedrift. Ungdommene som vurderer slike jobber, gir uttrykk for at dette er meningsfylt arbeid og tror at de vil få interessante arbeidsoppgaver der.

Ikke nok med kjente merkenavn

Matindustrien preges av kjente merkenavn som Toro, Gilde, Freia og TINE. Men dette er ikke nok til å trekke ungdom til fabrikkene.

– Når ungdommer velger jobb, kommer status og kjente merkenavn langt ned på prioriteringslisten. De er mer opptatt av et godt arbeidsmiljø og en sikker jobb. Og her kan næringsmiddelindustrien levere. Ansatte i matfabrikkene sier de er godt fornøyd med jobbsikkerheten og arbeidsmiljøet, sier prosjektleder Anne-Grete Haugen.

Feed-prosjektet er et samarbeid mellom NHO Mat og Drikke, NHO Mat og Bio, Landbrukets Arbeidsgiverorganisasjon og Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Newswire