Dagligvarer
Dagligvarer

- Vil vurdere behovet for en norsk franchiselov

I det siste av sju punkter som skal bidra til en bedre maktfordeling i matkjeden, anbefaler Matkjedeutvalget å vurdere nærmere konkurranseforholdene innen storhusholdning og servicemarkedet, og behovet for en norsk franchiselov.

Publisert

Matkjedeutvalget anbefaler å vurdere nærmere konkurranseforholdene innen servicemarkedet.

Utvalgets leder Einar Steensnæs henviste, ved overleveringen av innstillingen i formiddag, til at to kjedesammenslutninger er fullstendig dominerende i dette segmentet: Asko (NorgesGruppen) og Reitan Servicehandel.

Utvalgets flertall (unntatt Thomas Angell (HSH) og Bjørn Kløvstad (Coop)) gir syv anbefalinger som skal bidra til en bedre maktfordeling i matkjeden, blant annet en ny lov om god handelsskikk og et eget ombud for dagligvaresektoren:

1. Prinsipper og retningslinjer for forhandlinger mellom aktørene i matvarekjeden, lov om forhandlinger og god handelsskikk i dagligvaresektoren mv.

Utvalget trekker frem de forhandlinger som årlig finner sted mellom leverandører og paraplykjedene, den såkalte «høstjakta», og eventuelle mellomliggende forhandlinger.

- Her er forhandlingsklimaet blitt betydelig hardere, og dette er et område som absolutt bør vies oppmerksomhet, sier Steensnæs.

2. Ombud for dagligvaresektoren

Videre foreslår Matkjedeutvalget et eget ombud for dagligvaresektoren.

- Ombudet skal overvåke og følge utviklingen tett, og bidra til å sikre at reglene overholdes, sier Steensnæs.

I rapporten heter det at:

«Reglene som skal sikre god handelsskikk i dagligvarebransjen og forbrukernes interesser i en velfungerende forhandlingsmekanisme gjennom hele verdikjeden, vil være av både markedsførings-, kontrakts- og forbrukerrettslig karakter. Håndhevingen av reglene bør derfor legges til en egen instans, et ombud, som organisatorisk legges inn som en del av forbruker- og matmyndighetene.»

3. Dagligvareportal

- Vi foreslår at det etableres en portal for dagligvarer. Der skal forbrukerne kunne sammenligne prisen på varer ved ulike utsalgssteder, ved hjelp av oppdatert og komplett prisinformasjon, sier Steensnæs.

Utvalget foreslår at portalen skal være offentlig finansiert. Denne bør i størst mulig grad «bidra til at den enkelte forbruker får perfekt informasjon om alle alternative valg som er tilgjengelig i markedet».

Med perfekt informasjon menes både at egenskapene ved alle produktvalg gjøres synlig, slik at forbrukeren forholder seg til et mest mulig gjennomsiktig marked, samt at informasjonen forbrukeren mottar er korrekt og gyldig i kjøpsøyeblikket.

4. Matmerking

Matkjedeutvalget anbefaler at næringsdeklarasjon på dagligvarer blir obligatorisk, samt at forbrukerne alltid skal få informasjon om hva maten inneholder. Dette gjelder blant annet hvor mye sukker, mettet fett, kostfiber, salt det er i maten. Merkingen må samtidig være enhetlig slik at det er lett å sammenligne ulike produkter.

Opprinnelsesmerking, produsent og produksjonssted skal innføres som en obligatorisk merking. Dette kravet gjelder også EMV.

5. Endring i konkurranselovens fusjonskontroll

Den norske konkurranseloven har en formålsparagraf som sier at ved anvendelse av loven skal det tas særlig hensyn til forbrukernes interesser. Ved kontroll med foretakssammenslutninger legges likevel en totalvelferdsstandard til grunn.

Dette innebærer at foretakssammenslutningens virkning på ressursbruken vurderes uten at det tas hensyn til fordelingsmessige virkninger. Dette i motsetning til EUs fusjonsforordning, der det legges til grunn en forbrukervelferdsstandard, som innebærer at eventuelle effektivitetsgevinster må komme forbrukerne til gode gjennom lavere priser for å kunne vektlegges.

6. Utredning om eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen økologisk mat og andre unike kvalitetsprodukter.

Et mindretall i utvalget bestående av medlemmene Aina Bartmann, Jan-Egil Pedersen, Bent Sofus Tranøy, Kristin Taraldsrud Hoff og Gro Tvedt Andersen, ber mat- og forbrukermyndighetene utrede spørsmålet om en lovregulering av eierskap i dagligvarehandelen.

Mindretallet foreslår at behovet for en egen lov om eierskapsbegrensninger innenfor dagligvarehandelen utredes. Utredningen bør vurdere et øvre tak på erverv og ervervslignende avtaler for aktører med betydelig eierstilling.

En lov om eierskapsbegrensning i dagligvarehandelen bør i tillegg ha en intensjon om at paraplykjeder i sum ikke skal kontrollere mer enn 90 prosent av det samlede dagligvaremarkedet. Det vil gi rom for framvekst av en uavhengig sektor av selvstendige kjøpmenn, spesialbutikker, mathaller og alternative salgskanaler. Dette er nødvendig for å sikre forbrukerne økt tilgang på tradisjonsmat, økologisk mat og andre unike kvalitetsprodukter.

7. Andre anbefalinger

Utvalget anbefaler at følgende forhold i tillegg bør holdes under observasjon/vurderes nærmere av relevante myndigheter og aktører:

- Vurdere nærmere konkurranseforholdene innen storhusholdning og servicemarkedet.

- Ta initiativ til en studie av pristransmisjonen i matkjeden.

- Utvikle kostnadsreduserende distribusjonsløsninger for småskalaprodusenter.

- Følge utvikling i EU nøye med tanke på tiltak som kan være relevante for å fremme balanserte maktforhold og en sunn konkurranse i den norske matkjeden.

- Vurdere nærmere behovet for en norsk franchiselov.

Powered by Labrador CMS