Gourmetboom

Gourmetboom blant nordmenn

Nordmenn får mer kontinentale spisevaner og interessen for mat med god kvalitet øker. Salget av såkalte premiumprodukter skyter til værs, ifølge ferske tall fra Ultra og Norgesgruppen. Aldri har interessen for mat vært større blant nordmenn. Ifølge en undersøkelse fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) er over halvparten av befolkningen godt over middels interessert i matlaging.

ct_admin

Publisert 04.05.2010 - 05:50

Nordmenn blir stadig mer opptatt av god og eksklusiv mat, ifølge Ultra. (Foto: iStockPhoto)

– 70-tallsfeministene ble oppfordret til å rømme kjøkkenet. Dette er ikke tilfelle med dagens kvinner. De siste 10 -15 årene har vi brukt mer tid på kjøkkenet. Vi er mer opptatt av helse og sunnhet, og vil gjerne ha mer kontroll over hva vi putter i munnen, sier SIFO-forsker Annechen Bahr Bugge.

Glanset inspirasjon

– Spisevanene våre har fått et mer ekstravagant preg. Utvalget av matvarer er blitt større, vi har bedre økonomi og det er flere glansede magasiner og kokebøker som inspirerer til matlaging, sier Bahr Bugge.

Hun mener migrasjon, turisme og moderne teknologi på kjøkkenet bidrar til utviklingen av nordmenns matinteresse.

Matvarekjedene merker den økte etterspørselen etter mer eksklusive varer. Etter at Norgesgruppen i fjor høst lanserte en rekke førsteklasses matvarer under paraplymerket ”Jacobs Utvalgte”, har salgstallene på premiumproduktene steget hurtig fra måned til måned.

Eksklusive produkter dominerer

– Vi opplever at nordmenn har blitt mer kvalitetsbevisste og mer interessert i matlaging. Dette gjenspeiles i varene vi selger mye av, sier markedssjef i Ultra, Glenn Steiner. I løpet av 2010 forventer Norgesgruppen en omsetning på hele 100 millioner kroner bare på produktserien Jacobs Utvalgte.

– Varegruppen saus og kraft domineres tradisjonelt av Toro. I våre butikker ser vi derimot at de mer eksklusive produktene fra Jacobs Utvalgte sender Toros populære ”Skysaus” langt ned på salgslisten, sier Steiner. Han mener mange kunder både bruker mer tid på matlaging, og er mer interessert i matens historie.

Utsetter middag

SIFO-forsker Bahr Bugge forteller at det norske idealet fortsatt er mest mulig hjemmelaget middag, og at ferdigmat har lav kulturell status.

– Før kunne hjemmeværende mødre la maten småkoke og putre på komfyren hele dagen. Produktene og tilberedning har endret seg slik at middagslagingen har blitt mer effektiv, sier hun.

Tidspunktet for når vi spiser middag har også endret seg mot det mer kontinentale. Ifølge forskeren er den viktigste endringen i våre matvaner de senere årene at vi spiser middag senere på dagen.

– Dette gjør vi nettopp for å lykkes med å få til et felles måltid, sier Bahr Bugge. En av fem spiser middag mellom klokken 16 og 17, mens nesten halvparten av oss spiser mellom klokken 17 og 18. To av fem spiser middag etter barne-tv.

Pressenytt