Eggepanne2

Dårlig samvittighet av å kaste mat

Vi får dårlig samvittighet av å kaste matrester, viser ny undersøkelse. Likevel kommer nordmenn til å kaste mat for nær ti milliarder kroner i år. – Et flertall av befolkningen sier de får dårlig samvittighet av å kaste mat med tanke på miljøet, forsøpling og matmangel andre steder i verden, sier informasjonssjef Åse Kringlebotn i Matprat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

ct_admin

Publisert 18.10.2010 - 05:35

Eggepanne med rester fra tacokvelden (Foto: Matprat/Margrethe Meyer)

Godt voksne misliker mest å kaste matrester, mens unge er redd for å spise mat som ikke er fersk, viser en undersøkelse Synovate har gjort for Matprat.

Beregninger fra Østfoldforskning viser at vi kaster 25 prosent av all maten vi kjøper. Matavfall er den typen avfall som har økt mest i Norge de ti siste årene.

Må kutte sløsing

Nær seks av ti sier de får dårlig samvittighet for miljøet når maten går i søpla. Kvinner er mest bekymret for miljøet, og for matmangel i andre land.

– Mye av maten går i søppelbøtta fordi folk er usikre på hvor lenge maten holder seg. Én av tre sier de ikke vet hvor lenge mat holder seg i kjøleskapet. Unge vet minst om holdbarhet og kaster derfor mye fullt spiselig mat, sier Åse Kringlebotn.

Én av fire er usikker på om maten kan spises etter datostemplingen er gått ut.

Vi vet mindre om maten

– Vi blir stadig mer velstående, men folks kunnskap om matlaging, holdbarhet og oppbevaring av mat er dårligere enn før, sier Kringlebotn.

På Norges viktigste portal for matoppskrifter, Matprat, kan alle oppskrifter justeres etter antall personer, fra én og oppover.

Opplysningskontoret for egg og kjøtt har laget en egen oppskriftsbrosjyre der rester inngår som ingredienser i nye og spennende retter. I brosjyren er det eget restematkart der man kan se hvilke retter man kan bruke de ulike restene i.

– Å lage mat med rester kan være morsomt. Det er også viktig matoppdragelse som setter fantasien i sving. La det gå sport i å se hva vi har i kjøleskapet og hva restene kan brukes til, sier informasjonssjef Kringlebotn.

Matfaget må styrkes

Når man planlegger middagene godt, minsker risikoen for å sitte igjen med masse rester.

– Vi vet at internett er den viktigste kanalen for inspirasjon og oppskrifter, og Matprat vil være en god hverdagshjelper for stadig flere fremover.

Åse Kringlebotn er opptatt av at faget Mat og helse i grunnskolen blir styrket, slik at basiskunnskap om matvarer og matlaging blir bedre enn det er i dag.

– Det er viktig at barn og unge må lære å håndtere matråvarer og få et nært forhold til grunnleggende matlaging. Da vil mindre mat gå i søpla, sier Åse Kringlebotn.

Newswire