Max Ivan er kreativ med krekling

Max Ivan Lindkjølen er den hittil første som har utviklet en akevitt med hint av krekling. (Foto: Morten Holt)

– Dette er jo blitt en sunn drikk! Krekling er jo det bæret i Norge med størst andel antioksidanter. Det blir jo rene sportsdrikken! sier Max Ivan, og smiler godt.

Øl og akevitt

Sammen med Magnor Glassverk i samme kommune fikk Max Ivan Lindkjølen utviklet en eksklusiv nummerert karaffelserie med eidskogakevitt’`n. Det gyllengule flaskeinnholdet inneholder foruten karve, koriander, anis, stjerneanis, fennikel, appelsin, sitrus – og den nevnte kreklingen. I tillegg til 40 % sprit. (Foto: Morten Holt)

Kreklingen gir ølet en litt annen touch og godt hold. Ølet er lett og lyst, men fungerer også utmerket som matøl, sier Lindkjølen. (Foto: Morten Holt)

Akevitt-typen, som ble lansert første gang i november i fjor, har fått navnet eidskogakevitt’n – med samme design som eidskogøl’n, som Lindkjølen lanserte et par måneder tidligere. Begge skrevet med liten e.

– Det er litt ”eidskogsk” over det, sier han og gliser: – Vi er ikke så gode på rettskrivning, men desto bedre på dialekt, fortsetter han humoristisk.

- Ingen har gjort det før oss, og uten å skryte synes jeg vi har truffet bra, sier Max Ivan Lindkjølen om eidskogakevitt`n (Foto: Morten Holt)

Uansett, han er den første her til lands som har utviklet både en øltype og en akevittype i samme serie, tilpasset sin egen mat. For før han lanserte de to drikkevariantene, lanserte han nemlig Eidskogpølsa (80 % elgkjøtt), Eidskogwiener’n (66 % elgkjøtt), Eidskogkarbonad’n (100 % elgkjøtt), Eidskogsnabb’n (spekepølse av 100 % elgkjøtt) og Eidskogsnabb’n (2/3 del elgkjøtt og 1/3 del lammekjøtt). Men matvarene skrives med stor E.

– Alle produkter i Eidskog-serien med mat må oppfylle tre krav; det må være minimum 66 prosent elgkjøtt, den må være glutenfri, og helt fra for E-stoffer, presiserer, Lindkjølen.

Øker mest på polet

Max Ivan Lindkjølen er kreativ med krekling (Foto: Morten Holt)

Akevitten til Max Ivan er faktisk blant de spesialakevittene som nå øker aller mest på Vinmonopolet. Foruten alle de lokale polene i Hedmark og Akershus, finner du den også i Thereses gate i Oslo. Ellers er den å finne i bestillingsutvalget. Prisen er 290 kroner.

På 20 dager før jul i fjor ble det solgt nærmere 1200 flasker.

Eidskogakevitt`n - slik den fremstår på Vinmonopolet. (Foto: Morten Holt)

Foruten flaskesalget av Max Ivans skogsakevitt, har han også samarbeidet med Magnor Glassverk, som holder til i samme kommune, og også laget 25 forskjellige eksklusive nummererte karafler med akevittypen (de første dråpene som ble tappet). Prisen på de fylte karaflene er allerede i ferd med å stige kraftig.

I tillegg har han 4 cl småflasker som kan brukes i forskjellige sammenhenger.

Puntervold

– Hvordan kom dette i gang?

– Jeg hadde hatt planer en stund, men det ble fortgang i forbindelse med kommunens 150-årsjubileum. Hadde da litt kontakt med Halvor Heuch, som tente på ideen. Markedsavdelingen til Løitens Brenneri sa nei, men vi kom i kontakt med K.G. Puntervold/Agder Brenneri i Grimstad, som vi har fått meget god hjelp av.

– Sammen med destillatør Ole Puntervold testet og blandet vi, og kom frem til det endelige resultatet, sier Max Ivan, som tok kokkefagbrevet i 1976.

Blandingen

Norsk lov tilsier karve i all akevitt, og det er selvfølgelig også en sentral del av skogsakevitten fra Eidskog.

Det gyllengule flaskeinnholdet inneholder foruten karve, koriander, anis, stjerneanis, fennikel, appelsin, sitrus – og den nevnte kreklingen. I tillegg til 40 % sprit.

– Vi har prøvd ut både 38, 40, 41 og 42 %, og synes den satt best med 40. Da blir smaken best, mener Lindkjølen.

– Kreklingene vi plukker kan være litt forskjellige i smak, og vi må hele tiden smake til. I tillegg tilsetter vi fire gram sukker per liter, men dette kan variere noe, forklarer han videre.

Anvendelig flerbruksakevitt

– Kreklingen ligger der og pirrer. Men sluker du akevitten rått som ei ”harabikkje”, så kjenner du kanskje ikke så mye, sier han humrende.

Max Ivan Lindkjølen betegner sin egen akevitt som en flerbruksakevitt, som kan brukes både til mat ved en temperatur på 4-5 grader der sukkeret blir ubetydelig. Til julemat bør den ikke drikkes kaldere enn kjøleskapskald. I et dameselskap vil jeg anbefale 7-8 grader, som gir den mer sødme. Den kan også brukes som erstatning for cognacen til kaffen etter middagen, da med en temperatur på 15 til 17 grader på akevitten. Eller som temperert til ost.

– Noen har visst også forsøkt den til karamellpudding! Det er kanskje å dra det litt langt.. sier han.

Tykt glass

Glasset i flaskene som selges på polet, er tykkere enn i andre akevittflasker.

– Vi har bevisst valgt tykt glass på flasken. Det gir bedre isolasjon og gjør at den holder bedre på temperaturen utover kvelden. Du kan ta den ut av kjøleskapet til middagen, og la den stå utover kvelden slik at den tempererer seg selv frem mot kaffen, forklarer han.

Les mer på hans hjemmeside Maxivan.no

Les hele saken i Horeca nummer 8 2010

Bli abonnent på Horeca her

Vil du ha gratis nyhetsbrev fra Horecanytt.no? Klikk her