Bruker kundene som ambassadører

Aquavitfjøset skal ikke være noen vanlig bar, men et sted som holder åpent en time eller to fredager og lørdager. Her Kjartan Spidsberg. (Foto: Georg Mathisen)

Spidsbergseter Gudbrandsdal Hotell er nemlig en klassisk familiebedrift. Dagens vertskap, Wenche Lia Spidsberg og Kjartan Spidsberg, er tredje generasjon. Generasjon fire skal snart ta over, og generasjon fem er så vidt påbegynt. Familien og det personlige er viktig både for markedsføringen og økonomien.

– Folk som kommer hit, spør: «Hvor er Kjartan og Wenche?». De føler at når de kjenner oss, kommer de tilbake til noe trygt, noe med identitet sier Kjartan Spidsberg, og sammenligner med kjedehotellene med skiftende, ansatte sjefer.

Samtidig er familiedriften en forutsetning for å få et slikt hotell til å gå rundt:

– Vi hadde aldri overlevd hvis vi hadde bemannet på vanlig måte. I dag kom Wenche ned for å ta første vakt i resepsjonen. I går var jeg ekstrahjelp på kjøkkenet, og nå kom jeg ned for å ta varebestillingene og tomflaskene, sier sjefen, nettopp ute av gummistøvlene etter et basketak med tette toaletter. På en søndag.

Hobby og livsstil

På fjellet mellom Ringebu, Atna og Folldal, ved Rondane, ligger Spidsbergseter. Innehaverne måtte selv sørge for å få brøytet veien over Venabygdsfjellet vinterstid. (Foto: Georg Mathisen)

– Driftskostnadene våre er helt annerledes enn normtallene for bransjen. Vi har samme strømkostnader, samme moms, samme timelønn og samme pris på øl og brus som et hotell i Oslo. Hadde vi hatt en lønnspott som alle andre, også, hadde vi gått til bunns for lenge siden, erklærer han.

Derfor er det å drive hotell i fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, en hobby og en livsstil. Nå er vertskapet 56 og 57, og gjør klart til å overlevere roret på det som dagens sjef konsekvent omtaler som «skuta». Sønnen Sindre (24) er klar til å gjøre hotellet til livsstil. Datteren Heidrun (26) skal være med, men kanskje ikke døgnet rundt.

Overnatting fra 1938

De overtar et sted med godt synlige tradisjoner. Det begynte på 1840-tallet med det som i dag er verdens eneste akevittfjøs. Et fjøs med 1,30 meter tykke steinvegger, dør som er så lav at den ville egnet seg best om noen måtte krabbe ut etter akevittsmakingen, og klavene fortsatt lenket fast i veggen etter de siste kyrne som flyttet ut på 1960-tallet.

Ved siden av er det første overnattingstilbudet på Spidsbergseter innredet med sittegrupper. Seterhuset som bestefaren bygde i 1919 har bevart både rommet der Kjartans tante tok imot de første overnattingsgjestene 19 år senere, og rommet der hun selv la seg for å gi plass til gjestene.

– Det kom noen «fanter» fra Oslo for å gå i fjellet. Tante hadde noe de ikke hadde, hjerterom og husrom, og de hadde noe i rypesekken som tante trengte – skilling, forteller Kjartan Spidsberg. For den som ikke diskuterer økonomi med gudbrandsdøler til daglig: «Skilling» betyr rett og slett penger.

Låvefest

En låve fra 1765 som en gang var blant Gudbrandsdalens største, er festlokale. Den flyttet Kjartan fra Kvitfjell i 1984, seks år etter at han hadde tatt over. Den gangen alt skulle være neon og respatex og alle trodde han var gal, som han uttrykker det selv.

I Villreinen Bistro ved siden av resepsjonen er det blitt plass til selve grunnfjellet mellom grove tømmervegger. Suvenirbutikken Fjellrypa byr på varige minner å ta med seg hjem.

Men alt er ikke gammelt på Spidsbergseter. Møterommet Rondasalen, med plass til 120 i klasseromsoppsett, auditorium og flere møterom gir et tilbud til både konferanser og konserter – Wenche Myhre og Great Garlic Girls er blant dem som har underholdt. Integrert i salen er en av Norges største private samlinger av utstoppede dyr, verdt halvannen million kroner.

Tømmerbad

Foreløpig ferskeste tilskudd til tilbudet er Karlsvogna Fjellbad. Som alt annet er badeanlegget noe litt utenom det vanlige. Her er det både cruiseskip-inspirert bar og stilisert stjernehimmel som frister også den som ikke vil tilbringe all tid i vannet, til å sette seg med en pils eller en avis. Badstu, dampbad, klatrevegg og bølgeanlegg er rammet inn i det samme solide treverket som kjennetegner resten av hotellet, og alt av VVS er bygd inn i vegger, under gulv og bak tredører.

Bad har Spidsbergseter hatt lenge. Men det gjelder å følge med i tiden. Kjartan Spidsberg er opptatt av å bruke ressurser til vedlikehold og oppgradering hele tiden, for ikke plutselig å bli stående med problemer fordi alt må rustes opp samtidig. Derfor er alt fra flisene i garderoben til flatskjermene på rommene siste modell.

Tilbake i driften

– Det nytter ikke å lese regnskapet vårt helt firkantet. Vi har en veldig stor pott til vedlikehold, nyanskaffelser, maskiner og leasing. Vi har valgt denne driftsformen, og vi har valgt å stadig oppgradere hele tiden. Vi bruker altfor mange penger på det. Vi har «dårlig likviditet» fordi vi putter det inn i butikken igjen så fort vi har en krone, ifølge Kjartan Spidsberg.

Til gjengjeld bruker han ikke penger på egen regnskapsmedarbeider, å lage sin egen roastbeef – mye av det som kan gjøres godt og rimelig av andre: – Industrien kan gjøre det de er gode på, så kan vi stå for det vi er gode på: Finishen, garnityren og detaljene.

Alt i alt er det investert 130 millioner kroner i hotellet opp gjennom årene, og i dag er gulvarealet 7000 kvadratmeter.

Les hele saken i Horeca nummer 8 2010

Bli abonnent på magasinet Horeca her