- Skap en sikkerhetskultur mot ran

Et hotellran kan innebære store psykiske påkjenninger for både ansatte og gjester. (Illustrasjonsfoto: Jan Tveita)

Der det er kontanter, vil det alltid være en ransrisiko. Derfor er det viktig at både hoteller og restauranter raskest mulig foretar en risikovurdering og etablerer en god beredskap.

Å bli utsatt for et ran skaper betydelig angst, og ikke sjelden langvarige psykiske problemer for de ansatte eller gjester som utsettes for det. I alt beredskapsarbeid er det en del å gjøre på forebyggende tiltak, tiltak under selve hendelsen og i etterkant av hendelsen.

Langsiktige og kortsiktige tiltak

– Vi skiller mellom langsiktige og kortsiktige tiltak som bedriftene kan iverksette for å sikre seg bedre. Det langsiktige arbeidet med å etablere en god beredskap er det viktigste, understreker Haugen. Det er ledelsen som må ta initiativet for å få denne på plass.

HMS-rådgiver Gro Haugen i NHO Reiseliv. (Foto: Jan Tveita)

Ledelsen må være spydspissen i arbeidet med å skape en god sikkerhetskultur i bedriften. En god sikkerhetskultur vil gi førstelinjepersonalet større trygghet i arbeidet, og øke deres årvåkenhet. Oppmerksomhet mot gjester og besøkende er ett av de beste tiltakene for å forebygge kriminalitet, understreker Haugen.

Forebyggende tiltak

– Det er derfor viktig at hotellene kartlegger og vurderer risikoen for ran i egen virksomhet og gjør tiltak for å redusere både sannsynligheten for og konsekvensene av at en slik hendelse skal oppstå. Det er samme tankegang som ved for eksempel brannsikkerhet. Virksomheten bør ha en beredskap på området.

Fysiske sikringstiltak

– Kassaskuffen skal være låsbar og skjermet mot kundesiden. Pass alltid på å ha minst mulig penger i kassen. Summen skal tilpasses vekslingsbehovet. Sørg for jevnlig å overføre større kontantsummer fra kassaskuffen til seddelboks. Seddelboksen bør festes med gjennomgående skruer eller ekspansjonsbolter. Velg seddelboks fra en seriøs leverandør. Følg leverandørens råd om montering. Seddelboksen kan erstattes med droppsafe hvis den er plassert i umiddelbar nærhet til kassen.

Be hotellgjestene om å bruke chip direkte, ikke magnetstripen på kortet. Skjul koden din. Daglig leder Arne Kvalheim i Bankenes Standardiseringskontor (BSK) demonstrerer på Thon Hotell Opera i Oslo. (Foto: Jan Tveita)

– Verdiskap eller safe bør være listeført av Forsikringsselskapenes Godkjenningsnemnd (FG-godkjent). Informasjon om de enkelte verdiskap og safer må rettes til de lokale forsikringsselskaper. Skapet eller safen bør plasseres i eget kontor eller avstengt rom. Nøkkelen skal ikke oppbevares i lokalet etter stengetid. Nøkkelen skal ikke stå i låsen på dagtid.

Sikre bakdører

– For å hindre at uvedkommende tar seg inn i virksomheten, må bakdør og personalinnganger sikres best mulig med lås (kodet lås eller sikkerhetslås). Det må være lett å se ut gjennom vindu eller kikkhull før bakdøren åpnes. Monter utelys og ringeklokke. Det er et godt hjelpemiddel for politiets etterforskning å ha en høydemåler ved hoveddøren eller ved andre områder en raner må passere. Denne hjelper deg til å danne deg et inntrykk av ranerens høyde.

Mobiltelefon

– Det bør finnes en mobiltelefon eller alarm eller annet alternativ kommunikasjonsmiddel til rådighet. Erfaring viser at en raner kan sette den ordinære telefonen ut av drift. Ransalarm kan kobles til eksisterende alarmanlegg. Det er utarbeidet godkjenningskriterier for alarmer fra FG.

Kameraovervåking

– På uteområdene anbefales kameraovervåkning. Datatilsynet skal ha melding om oppsett av kamera.

Opplæring og øvelser

En høydemåler ved hoveddøren eller ved andre områder en raner må passere er et godt hjelpemiddel for politiet. Bildet viser Olav Kåre Søyland ved Quality Skjærgården Hotel i Langesund. (Foto: Jan Tveita)

– Opplæring er viktig i daglig sikkerhetsatferd. Opplæring kan aktivt bidra til at ran ikke finner sted og er dessuten avgjørende når det gjelder korrekt atferd under og etter ran. Sikkerhetsopplæring kan redusere den psykiske påkjenningen ansatte og kunder blir utsatt for under et ran. En raner er under sterkt psykisk press og kan oppføre seg irrasjonelt. Du vil også oppleve det samme. Derfor er ransøvelser viktig. Under og umiddelbart etter et ran er det viktig at du observerer og følger visse spilleregler. Etterreaksjoner etter slike opplevelser bør også gjennomgås.

Under hendelsen

1. Følg ranerens instrukser.

2. Bevar fatningen. Tenk egen, kollegenes og gjestenes sikkerhet.

3. Forsøk å utløse eventuell alarm så snart dette kan skje uten fare for egen eller andres sikkerhet.

4. Observer typiske kjennetegn hos raneren: kjønn, alder, utseende, kroppsbygning, hår, høyde, antrekk og spesielle særtrekk (tatovering, arr eller lignende).

5. Prøv også å oppfatte navn, språk og dialekt.

Etter hendelsen

1. Observer ranerens fluktrute, mulige kjøretøy o.l.

2. Ring politiet 112 (eventuelt også 113) selv om ransalarmen er utløst.

3. Lås døren. Skjerm for innsyn.

4. Ta hånd om ransutsatte kolleger og gjester. Tilkall om mulig legehjelp.

5. Beskytt eventuelle tekniske spor.

6. Ikke rør ting raneren har tatt eller gått på.

7. Noter navn på vitner. Be dem vente til politiet kommer.

8. Skriv ned signalement m.v. Ikke diskuter med kolleger eller vitner.

9. Ta kontakt med daglig leder, eventuell sikkerhetsansvarlig. (Følg varslingslisten som er utarbeidet)

10. Henvis pressen til politiet.

11. Sørg for å varsle pårørende og andre ansatte i bedriften.

13. Påse at kolleger som skal til politiet for avhør får følge. La ikke ransutsatte personer være alene i timene etter ranet. La ikke enslige dra hjem alene.

Ettervern

– Ettervernet tar sikte på å unngå eller redusere problemene knyttet til ranet. Sørg for kollegial støtte eller profesjonell støtte. Kunnskap om det å håndtere etterreaksjoner er viktig å forberede seg på gjennom opplæring og øvelser. Etterreaksjoner kan bli vesentlig redusert dersom du vet noe om disse i forkant.

Tiden etter ranet

– Du føler at hendelsen er tilbakelagt og at hendelsen fremsår som en erfaring. Et arbeidsmiljø der tryggheten for de ansatte prioriteres, vil være av stor betydning for videre trivsel på arbeidsplassen.

Illustrasjonsfoto: Jan Tveita

– Denne listen er ikke ment som et alternativ til profesjonell hjelp, men vil være med på å gjøre den enkelte ansatt bevisst på hvilke reaksjoner som den ransutsatte vil bli utsatt for, oppsummerer Gro Haugen i NHO Reiseliv.

Strakstiltak mot ran

NHO reiseliv gir 12 råd om kortsiktige tiltak som kan øke sikkerheten og gi rask sikring på hotellene:

1) Få på plass låsbar resepsjonsskuff /- safe.

2) Oppbevar ikke dagsoppgjør i resepsjonen.

3) Bakdør/ personalinnganger bør sikres med lås, kodet eller sikkerhetslås.

4) Sørg for nattlåste inngangsdører.

5) Ha god belysning på nattetid.

– Det er også viktig å sikre kortterminaler i restaurantene, lobbybar og resepsjon. Tipsene under er innhentet fra Bankenes Standardiseringskontor (BSK):

6) Terminalene bør behandles som en verdigjenstand.

7) Kontroller kortterminalene. Lag rutiner for bruk og behandling av terminalene.

8) Noen har ansvar for hver maskin. Klare ansvarsforhold rundt terminalene, gjerne med individuell merking.

9) Lag rutiner for veiing av terminalene og følg disse. Hvor mye veier terminalen ny? Veier den mer eller mindre, kan den være tuklet med i den hensikt å utplassere skimmingutstyr.

10) Pass på at det ikke er så lett å bytte terminaler i restauranter.

11) Lær opp betjeningen med å bruke chipen direkte.

12) Be gjester om å bruke chip direkte, ikke magnetstripen.

– På noe lengre sikt med start på nyåret vil NHO Reiseliv tilby bransjen kurs i håndtering av kriminelle handlinger som ran og tyveri. På kurset vil opplæring og systematisk HMS-arbeid på kriminalitetsområdet bli vektlagt, sier HMS-rådgiver Gro O. Haugen i NHO Reiseliv.

Les mer om hotellsikkerhet i Horeca nummer 2 2010

Bli abonnent på Horeca nå