Minister med fokus på mattrygghet

Statens institutt for forbruksforskning har gjort en undersøkelse for Bondens marked som viser at ni av ti nordmenn sier at de heller vil kjøpe maten rett fra bonden enn å kjøpe den samme varen i butikken. Folk som har kjøpt matvarer direkte fra bonden eller produsenten, blir lojale kunder og kommer gjerne tilbake, viser den samme undersøkelsen fra Statens institutt for forbruksforskning.

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk.

– Jeg er opptatt av nærhet mellom bonde og forbruker. Mer lokal produksjon er et bra supplement til dagligvaren. Et godt eksempel på dette er Bondens marked som tilbyr et bredt utvalg av spesialiteter fra norsk landbruk. Her kan du kjøpe mat og andre landbruksprodukter direkte fra produsenten og sikre deg mange godbiter, sier Brekk.

Norske spesialiteter

Stiftelsen KSL Matmerk som ble opprettet av Landbruks- og matdepartementet i 2007 og har som formål å skape preferanse for norskprodusert mat. Dette skal skje gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring av norske konkurransefortrinn og opprinnelse overfor matprodusenter.

Etter første halvår i år er 178 produkter fra 45 bedrifter godkjent. Eksempler på nye produkter er iskrem fra Iskremgarden, Eine spekepølser fra Bagn Pølsemakeri AS og Tine kremost med ramsløk fra Hardanger.

– Norge klarer nå å få godkjent langt flere spesialprodukter fra landbruket sammenlignet med våre naboland Sverige og Danmark, sier en stolt Landbruks- og matminister.

Sporbarhet i produksjonen

Lov om matproduksjon og mattrygghet (matloven) gir i paragraf 11 grunnlaget for å gi forskrifter om sporbarhet for innsatsvarer som planter, dyr eller næringsmidler. I dag er all storfe øremerket og registrert i Husdyrregisteret, det er derfor mulig å følge det enkelte dyr helt frem til ferdig produkt i butikk.

Illustrasjonsfoto

– Dagens merking kan forbedres med moderne teknologi, og Regjeringen har lenge jobbet med et elektronisk sporingsprosjekt der målet er å få på plass et system for elektronisk sporing av mat innen utgangen av 2010. Målet med e-sporingsprosjektet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden og det er iverksatt fire piloter i den «grønne sektoren» av e-sporingsprosjektet for melk, kjøtt, frukt- og grønt og korn, forteller Brekk som på sikt ønsker å kunne merke alle produkter fra land- og havbruk på denne måten.

Sammenhengen mellom humanhelse og dyrehelse

Tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) viser at omkring 75 prosent av nye infeksjonssykdommer, sykdommer som har vært i kraftig framvekst hos mennesker de siste 30 årene er forårsaket av smittestoffer som kommer fra dyr eller dyreprodukter.

– Dette er en enorm utfordring for alle aktører innen matproduksjon. Økt forståelse for sammenhengen mellom humanhelse og dyrehelse er nødvendig. Viktige aktører her er Mattilsynet, men også Matsmittekomiteen som ble etablert i 2006 for etterforskning av matbårne utbrudd av smittsomme sykdommer. Vi har også Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) som utfører uavhengige risikovurderinger for Mattilsynet. Et sterkt internasjonalt samarbeid er også svært viktig for plante- og dyrehelsearbeidet. Informasjonsutveksling, varslingssystemer og faglig samarbeid bidrar til å styrke nasjonal og internasjonal beredskap på dette området, sier Brekk.

Bakterier og kjemikalier i mat

Kommisjonen for internasjonal matvarestandardisering (The Codex Alimentarius Commission, forkortet CAC) som består av 180 medlemsland, har til hensikten å utvikle internasjonale matvarestandarder for å beskytte forbrukernes helse og garantere en sunn håndtering av matvarer. Farlige bakterier og kjemikalier har stått i fokus for kommisjonens arbeid med de nye standardiseringene.

– Norge er aktivt med i internasjonalt samarbeid om mattrygghet på en rekke områder, og CAC er i denne sammenheng en viktig samarbeidsorganisasjon mellom landene. Det er i CAC nå vedtatt nye internasjonale standarder, retningslinjer og lover for kunne forbedre mattryggheten og beskytte forbrukernes helse. Det man blant annet har fokus på akkurat nå er at mengden av akrylamid i maten skal reduseres, forurensing i kaffe skal reduseres og nye kriterier for morsmelkerstatning og ferdigmat som skal forbedres, forteller Landbruks- og matminister Brekk.

Les mer i Horeca nummer 6 2009

Bli abonnent på Horeca her