Grøtdagen feirer 20 årsjubileum i dag

23. oktober er den store Grøtdagen (Foto: Opplysningskontoret for kjøtt)

Grøt er en varmrett med lange tradisjoner i norsk kultur og våre forfedre benyttet varmretten til alt fra frokost, middag, dessert til bryllup og begravelse. Dette er en rett som fortsatt er en viktig del av nordmenns matvaner, både til frokost og middag, forteller Hayes Antonsen.

Populær tradisjonsmat

Selv om grøten ikke serveres flere ganger i uken lenger, holder den fortsatt stand som en populær matrett.

En undersøkelse foretatt av Synovate på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter i mai 2009, viste at 42 % av befolkningen over 15 år spiser havregrøt 1 gang i måneden eller oftere.

Risgrøt på topp

I henhold til Norsk Spisefakta 2008 fra Synovate er det risgrøt som spises oftest i Norge. Dette måltidet forbindes gjerne med både god smak og gode minner.

45 % av befolkningen 15 år eller eldre spiser risgrøt 1 gang i måneden eller oftere. Havregrøt kommer på andre plass, med rømmegrøt som en god nummer tre.

Grøtglade på Vestlandet og Trøndelag

Risgrøten er like populær blant alle aldersgrupper. Men mest populær er grøt i Vestlandsfylkene, Trøndelag og Nord-Norge hvor mer enn halvparten av befolkningen spiser risgrøt mer enn en gang i måneden eller mer.

Til sammenligning gjør bare 1 av 3 i Oslo det samme. Derimot er det ikke slike regionale forskjeller i forhold til havregrøt. Den spises like ofte over det ganske land.

Havregrøten – et næringsrikt måltid

I mange generasjoner var grøt fast hverdagskost. Hverdagsgrøten ble gjerne kokt på vann, bygg og havre, men til fest spanderte man på seg melk og et smørøye.

Havregrøt er et fullkomment frokostmåltid som gir alt kroppen trenger i en balansert kombinasjon. En porsjon havregrøt inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 210 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.

- Melk og korn utfyller hverandre på en god måte. De næringsstoffene melk har lite av, har korn mye av og omvendt. Korn inneholder mye jern som det finnes lite av i melk. Et tips er å la havrekornene ligge i vann over natten for å frigjøre jernet for deretter å koke den opp på melk. Melk inneholder mye kalsium, jod og andre viktige næringsstoffer som korn har lite av. I tillegg utfyller proteinene i melk og korn hverandre på en meget god måte. Havregrøt laget på melk en eller flere ganger i uken er en god, enkel og sunn kostregel, forteller Marianne i Melk.no.

Mange grøtvarianter å velge

- Det finnes uttallige måter å variere grøtretter på. En gyllen regel er at den beste grøten får du ved å lage den selv fra bunnen. Det er enklere enn du tror, ikke minst fordi det finnes mange varianter og muligheter. Til havregrøten kan man tilsette eple, rosiner eller annen frukt, i stedet for å strø på sukker. Dette gir grøten en søt og god smak i tillegg til nyttige C-vitaminer og kalsium, opplyser Hayes Antonsen.

De yngste er grøtvinnere

Grøt er et måltid alle har et forhold til. Fra barnsben av er gjerne grøten det første møtet med fast føde. Grøt ser ut til å være like populært i alle aldersgrupper, 41 % av både 15-24-åringene og de over 60 år spiser havregrøt 1 gang i måneden eller oftere (Synovate mai 2009).

– Dette viser at grøt er en tradisjonsrett som går i arv også til nyere generasjoner. Spesielt blant barnefamilier er det en populær rett. Og er man åpen for å forsøke nye typer grøtretter, kan dette bidra til å heve grøtopplevelsen, avslutter Marianne i Melk.no.

Litt om grøt:

* En porsjon havregrøt (fra oppskriften for de små) inneholder ca 210 kcal, 10 gram protein og 213 mg kalsium. Det utgjør en betydelig andel av det daglige behovet for både protein og kalsium.

* Det er vanskelig å si akkurat hvor gammel grøten er, men åkerbruk og fedrift var kjent allerede i yngre steinalder. (fra 2500 f.Kr.) Først i steinalderen fra 200 f. Kr. regner man med at det egentlige jordbruket startet.

* Brødet og grøten er like gammelt som jordbruket. De første matrettene nordboerne laget var av kornsorten bygg.

* Kornet ble i begynnelsen knust i en steinmorter, og av dette ble det et svært grovt mel. Melet ble finere da håndkvernen kom i bruk på 300-tallet e.Kr.

* Mye senere i middelalderen i 1340-årene hører vi om risengryn for første gang i Norden. Og den første risengrynsgrøten spises på Bohus festning og slott. Den gang var risengryn kun for de aller rikeste. På julaften 200 år senere, i 1541, sier historien at det ble spist risengrynsgrøt på Malmøhus slott.

* Grøten har en sentral plass i eventyrene. For eksempel kappåt Espen Askeladd med trollet, mens Tommeliten druknet i smørøyet.

* Det var stor forskjell på hva menigmann og hva de rike spiste. Folk flest spiste havre- bygg- og rugmelsgrøt, mens de rike spiste risengrynsgrøt. Grøten har historisk gått fra å være fattigmannskost til å bli allemannskost.

* Grøt kunne brukes til mer enn folk tror, men noe erotisk hjelpemiddel var den nok ikke. Til det gjorde den en for trett og lite opplagt til for mye sprell. Kom det en frier til gards, kunne han lese ut av serveringen hva svaret ville bli. Fikk han vassgraut, var svaret et klart nei, mens vafler tydet på et ja.

* Rømmegrøt var de store anledningers mat i Norge før i tiden. Da var det vanlig med rømmegrøt som barselgrøt, slåttegrøt og Jonsokgrøt.

* Barselgrøt skulle være noe å styrke seg med når fødselen vel var overstått og dette var en vanlig tradisjon over hele landet.

* Hvorfor er julegrøten så populær? Jo, det var grøtfest til alle storhendelser, blant annet fødsler. Den kaltes sengegrøt, og julegrøten er ikke noe annet enn Jomfru Marias sengegrøt i følge historien.

* Sankt Hans-grøten var ekstra pyntet, og den skulle spises ute, samme hvordan værgudene var i humør den dagen. Det samme gjaldt slåttegrøten som ble servert for alle onnefolkene den dagen høyet var slått av.

* I nyere tid har nordmenn fortsatt å spise grøt til nær sagt alle måltider. Grøten fikk navn etter hva slags ingredienser den ble laget av (byggmelsgraut, fløtegrøt, rømmegrøt, melkegrøt, vassgraut og risengrynsgrøt), og til hvilke anledninger grøten ble spist (sendingsgrøt, olsokgrøt, bufarsgrøt, nedfarsgrøt, grøtleik, dugurdsgrøt, ottegrøt, kveldsgrøt, festgrøt, konfirmasjonsgrøt, bruregrøt, gravølsgrøt og slåttegrøt).

* Historikeren Fredrik Grøn (1942) mener grøt bør betraktes som landets egentlige nasjonalrett.

Pressemelding