Åse Kringebotn

Godsaker av restemat

I fjor kastet hver nordmann over 200 kilo mat. Nå starter en kampanje for å lage god mat av restene. Dessverre går alt for mye god mat i søpla. Det skyldes blant annet frykt for datostemplingen og rotete kjøleskap og frysebokser, mener direktør Åse Kringlebotn ved Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt.

Publisert

Nå vil kontoret sikre at mindre mat blir kastet ved å utgi en brosjyre med oppskrifter på god restemat.

Direktør Åse Kringlebotn i Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt med den nye brosjyren som gir tips om god mat av rester. (Foto, Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt, Kaia Means).

– Det er knapt nok grenser for hva som kan lages av rester man har liggende. Og det er bare fordeler med å gjenbruke det man har til overs, mener Kringlebotn.

Frykter datostempling

Hun mener at tiden taler for at vi bør bli flinkere til å lage mat av rester igjen, slik vi var i trangere tider.

– I et litt større perspektiv har det store positive effekter. Det fører til mindre søppel og lavere utslipp av CO2. Dessuten er det en solidarisk handling og god matoppdragelse for barn.

At så mye god mat går i søpla, har også en praktisk årsak, mener hun.

– Dessverre kaster mange fullgod mat bare fordi best før- datoen har gått ut. Det er ikke farlig å spise mat etter denne datoen. Mat som derimot er merket med ’’siste forbruksdag’’ skal ikke spises etter denne datoen.

Restemat-kart

Opplysningskontoret har utarbeidet et eget restematkart i sin nye brosjyre, der man enkelt kan finne gode alternative matretter å benytte matrestene i. Brosjyren kan bestilles på nettstedet www.egg.no.

De fleste matrester er det lurt å oppbevare i kjøleskapet. Pakk restene i tett emballasje. Å legge matrester i fryseren bør du se på som en nødløsning, fordi man ofte glemmer hva som finnes i fryseren.

– Ta stadig en titt og se hva du har i kjøleskapet før du handler. La det gå sport i å spise deg ut av kjøleskapet innimellom, oppfordrer Åse Kringlebotn.

Newswire

"
Powered by Labrador CMS